Hordaland Kunstsenter

Denne utstillingen viser seks av hans filmer skapt mellom 1935 og 1979: A Colour Box (1935), Trade Tattoo (1937), Swinging the Lambeth Walk (1939), Rhythm (1957), Free Radicals (1958, omarbeidet 1979) og Particles in Space (1957). I tillegg har vi et fyldig sideprogram med forelesninger og filmvisninger. Blant annet arrangerer vi 5. mars en kveld med tre nyskrevne musikkstykker av Espen Sommer Eide, Lasse Marhaug og Maia Urstad til en av Lyes filmer, Tusalava fra 1929.

Lyes utgangspunkt var hele tiden bevegelse, og hans filmer ble skapt med nye metoder: han skrapte opp og malte direkte på celluloidfilm, såkalt ”direkte film”. På den måten kunne han utforske uttrykk på en ekspressiv måte som ellers ikke ville være mulig innen filmmediet. Lye undersøkte også skala i sine skulpturer, og noen ganger laget han flere versjoner av samme verk i ulik størrelse. Dermed trakk han også ideen om originalitet i tvil. I tråd med hans interesser har HC Gilje og Anne Szefer Karlsen kuratert en situasjon der publikum må bevege seg i forhold til filmene for å se utstillingen, og innenfor et avgrenset område i galleriet vil filmene flytte seg mellom skjermer i ulike størrelser i en tilfeldig rekkefølge. Ofte blir vi i utstillinger konfrontert med et statisk oppsett og en kalkulert presentasjon. Her får man derimot mulighet til å se alle filmene på ulike måter.

Opprinnelig var Lye fra New Zealand, men han flyttet via Australia og England til USA, og uansett hvor han var ble han en naturlig del av ulike kunstnermiljø, og i omgangskretsen til en rekke kunstnere og filmskapere som vi er mer bekjent. Hans verk har lenge blitt tett knyttet til hans biografi, men i denne utstillingen ønsker vi å undersøke hvordan vi i dag kan la oss rive med av den optimisme hans arbeider fremkaller. I og med at filmenes visuelle uttrykk henger nøye sammen med musikken som akkompagnerer dem, kan man avskrive dem som både anti-intellektuelle og eskapistiske, men vi bør huske på at de uttrykkene vi her ser en gang var revolusjonerende og nyskapende. Spørsmålet vi ønsker å stille er om vi i dag kan se på Lyes arbeider uten den distansen kunsthistorien gir oss.

Filmene som vises i utstillingen ble laget i det tidsrommet i forrige århundre som av kunsthistorien defineres som Høymodernisme. De visuelle nyskapingene som skjedde da er blitt en del av vår visuelle hukommelse, ettersom de er integrert i en kunsthistorisk kanon og visuell mainstream. På den måten har de mistet noe av sin opprinnelige revolusjonære visuelle kraft. Denne mainstreamingen foregår selvsagt også i dag, med dagens uttrykk. Samtidig kan man si at når man ser på visuell kultur på den måten skaper man en lineær og enhetlig framstilling av historien. Vi har laget denne utstillingen i direkte dialog med en pågående diskusjon omkring og kritikk av oppfatningen om Modernismen som en enhetlig størrelse. Istedenfor å ”se” gjennom kunstkritikken og -historien, har vi laget en utstilling der verkene er i dialog med samtiden. Dette er ikke en retrospektiv utstilling i den forstand at vi prøver å gi en definitiv forståelse av Lyes kunstnerskap, men heller en undersøkelse av hvordan vi kan forholde oss til hans arbeider i dag. Det er også en hyllest av kunstnere som arbeider uten den offentlige oppmerksomheten som medias kjendislogikk etter hvert har trent oss opp til å se etter.

Det er flere grunner til at Hordaland kunstsenter, som en del av programmet for senterets 35-årsmarkering, for første gang viser en separatutstilling av en avdød kunstner. Den viktigste er vårt fortsatte engasjement for å undersøke hva kunstnere i dag interesserer seg for og vil diskutere. Lyes arbeider ble første gang omtalt på Hordaland kunstsenter da kunstner HC Gilje holdt en selvpresentasjon i forbindelse med sin egen utstilling, blink, hos oss i 2009. Denne gangen er vår institusjonelle vilje å ta en av Bergens kunstneres interesse for en annen kunstners arbeid på alvor.

Til utstillingen republiserer vi Guy Brett sin tekst Force Field and Sonic Wave på engelsk og norsk på våre websider www.kunstsenter.no. Denne teksten ble først publisert i boken Len Lye, redigert av Tyler Cann og Wystan Curnow, publisert av Govett-Brewster Art Gallery og Len Lye Foundation i anledning den retrospektive utstillingen av Lyes arbeider på Australian Centre for the Moving Image, Melbourne i 2009. Brett er skribent og uavhengig kurator bosatt i London, og skrev i 1966 teksten Kinetic Art. Han har også kuratert utstillinger som In Motion (Arts Council of Great Britain, 1966), Force Fields: Phases of the Kinetic (MACBA, Barcelona/Hayward, London, 2001) og co-kuraterte en utstilling med den brasilianske kunstneren Cildo Meireles på Tate Modern i 2008.

25. januar: Per Kvist holder forelesningen Modernismens musikalitet der Lyes filmer plasseres i sammenheng med den tidlige avantgardefilmens utvikling. Kvist er kunsthistoriker, og har tidligere vært dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen. Etter foredraget vises film.

10. februar: Vi viser filmen Flip and Two Twisters, en dokumentar av Shirley Horrocks om Len Lye. Filmen utforsker hans karriere og ideer gjennom nyoppdaget historisk filmmateriell. Vi blir introdusert for hans kinetiske skulpturer slik han laget de, og den innsatsen som gjøres i dag for å realisere noen av hans planer om å gjenskape dem i gigantiske versjoner. Introdusert av kunsthistoriker Eva Rem Hansen.

5. mars: Len LIVE. Vi viser tre filmer av Len Lye som ikke er del av utstillingen; All Soul's Carnival (1957), Kaleidoscope (1935) og Tusalava (1929). All Soul’s Carnival og  Kaleidoscope vises med orginallyd, mens Tusalava vises med tre ulike lydspor: nyskrevet musikk av kunstner, artist og filosof Espen Sommer Eide, musiker Lasse Marhaug og kunstner Maia Urstad.

---------

Utstillingen er kuratert av kunstner HC Gilje og leder av Hordaland kunstsenter Anne Szefer Karlsen og produsert av Hordaland kunstsenter, med god støtte fra The Len Lye Foundation/The Govett-Brewster Art Gallery og The New Zealand Film Archive Ngā Kaitiaki O Ngā Taonga Whitiāhua.

OM 35-ÅRSMARKERINGEN PÅ HORDALAND KUNSTSENTER

2011 kan vi markere at Hordaland kunstsenter er 35 år, og vi skaper et program som utforsker historie(r) og framtid(er) med utgangspunkt i ulike temaer og institusjonelle rammeverk.

Trenger vi å se nærmere på fortiden? Hvordan forbereder vi oss på framtiden? Dette er to spørsmål som er passende å stille i samtiden. Er det mulig å agere som om samtiden er uavhengig av både historien og framtiden? Eller ligger historien og framtiden på lur? Kanskje er samtiden holdt fast av historien, samtidig som den jager mot framtiden? Disse og andre spørsmål skal vi stille i årets program som består av fire utstillinger, forelesninger og seminar, i tillegg til nyproduserte tekster og publikasjoner.

Dette jubileumsprogrammet unngår med vilje den selvmytologiserende innfallsvinkelen, men fokuserer heller på ideen om historie(r) og framtid(er) som samtidens rammeverk. Nostalgi og håp er to av bestanddelene av hva det vil si å lengte etter det som har vært og det som kommer, og kan fungere som poetiske forestillinger for å forstå samtiden.