Hordaland Kunstsenter

Ledig stilling

Fri, 27 Jan 2012 13:44:18 +0100

Kvalifikasjoner og egenskaper:

Søker må ha relevant utdannelse på masternivå (kunst/kunsthistorie), og bør ha erfaring fra formidling og informasjonsarbeid i kulturinstitusjoner. Søker må beherske digitale arbeidsverktøy.

Arbeidsoppgaver:

Formidling av og informasjon om faglig aktivitet og utstillinger til publikum og fagfelt, i tillegg til oppgaver knyttet til Hordaland kunstsenters andre arbeidsområder, så som kunst i offentlig rom og gjesteatelieropphold.

Søker må være fleksibel og selvstendig, ha gode samarbeidsevner og kunne formulere seg godt både muntlig og skriftlig på flere språk.

Lønn etter avtale. Deler av arbeidstiden er helg.

Tiltredelse snarest.

Send søknad med CV til anne [at] kunstsenter.no innen 14.februar 2012.

For ytterligere spørsmål kontakt leder Anne Szefer Karlsen på e-post anne [at] kunstsenter.no eller telefon +47 97118482.

HORDALAND KUNSTSENTER holder til i Bergen, og ble etablert i 1976 som det første kunstnerdrevne kunstsenteret i Norge. Vår aktivitet er synlig gjennom våre utstillinger og fagprogrammet Forum. Siden 1987 har vi hatt et gjesteatelierprogram. HORDALAND KUNSTSENTER har fokus på den lokale kunstscenen i en internasjonal hverdag.

Livsmylder i eplehagen

Fri, 06 Jan 2012 23:21:15 +0100

En myldrende flora, enten det dreier seg om usynlig sopp under jorden eller ulike eplesorter tilpasset stedet vi bor på, er viktig for vår framtid. Biologisk og genetisk mangfold er en kilde for forskernes arbeid, og avgjørende for vår tilpasningsevne til klimaendringer og behov for nye plantesorter. Man trenger derimot ikke å være ekspert for å holde dette mangfoldet i live, det kan like gjerne skje i den enkeltes hage.

Asdal vil i sin presentasjon fortelle om hvordan og hvorfor det arbeides med å bevare frø og levende plantemateriale fra gamle plantesorter i Norge. Nes vil fortelle om historiske eplesorter fra Vestlandet, og hvordan man kan forberede en kvist fra et eldre tre til ompoding på ny grunnstamme.

Hageeiere som har et gammelt tre de ønsker å fornye kan melde sin interesse til hks[at]kunstsenter.no. De interesserte får veiledning slik at de finner friske grener til en felles innsending til poding på Hjeltnes videregående skole i Hardanger. Podingen vil koste 350 kroner.

Åsmund Asdal er seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter (Norsk institutt for skog og landskap), og jobber med strategier for å bevare det norske plantemangfolde. Mer informasjon om plantene og om arbeidet for å bevare og bruke dem mer kan du finne i lenkene til høyre.

Asbjørn Børsheim har lang erfaring som gartner, både som fruktbonde på Hakastad gård i Ulivk og som lærer og tidligere rektor ved Hjeltnes videregående skole (Hjeltnes gartnerskole) i Hardanger. Skolen har en av de største samlingene av eplesorter i Norge, med over hundre gamle og nye sorter. Noen av disse sortene har Børsheim brukt i sin egen bedrift ”Ulvik frukt & cideri”, som gir unik smak og robuste frukthager.

Frøydis Lindén har studert keramikk på Hochschule Niederrhein i Krefeld, Tyskland, på Glas- og keramikskolen på Bornholm, og har en BA i keramikk (2006) og en MA i kunst (2011) fra Kunsthøgskolen i Bergen. Lindén har dessuten en mastergrad i agroøkologi (2002) fra Universitetet for Miljø-og Biovitenskap på Ås, som også er viktig i hennes kunstneriske virke. Linden har deltatt i en rekke samarbeidsprosjekter, som Cupola, med kunstnerkollektivet Ytter på USF Visningsrommet i Bergen (2010), Rasteplass Nytorget på Rogaland Kunstsenter (2010), landskapsprosjektet Eksperiment SUS 2 på Prosjekt Alven i Bergen (2010) og Eksperiment SUS 3 på Fron-fjellet (2010), Present med gruppen Før/Nu på Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal (2007), og Living Tool på Galleri Korea i Berlin (2007).

Back to Basics av Eva Rem Hansen

Fri, 06 Jan 2012 21:58:00 +0100

Utstillingen Back to basics åpner fredag den trettende i første måned av 2012 – et år belastet med et vell av dommedagsprofetier, blant annet basert på tolkninger av Nostradamus’ mytiske spådommer, historiske argumenter som mayakalenderens endepunkt, eller kvasivitenskapelige belegg, der endringer i jordens magnetfelt tas til inntekt for et snarlig kommende polskifte. Utstillingen befinner seg slik sett i et landskap der grensene mellom rasjonalitet og mystikk settes på prøve, der usikkerhet knyttet til fremtiden og spørsmål om menneskets forhold til naturkreftene melder seg.

Verkene i Back to basics er frigjort fra opplagt dommedagssymbolikk, men berører likevel flere av de eksistensielle problemstillingene som aktualiseres med forestillingen om undergangen som nært forestående. Ved at kunstnerne tar utgangspunkt i både rasjonell kategorisering, kollektiv overbevisning og individuelle opplevelser av natur og omgivelser samles verkene i et felt mellom vitenskap, tro og overtro. Videre reflekterer kunstnerne gjennom verkene over historiske og potensielle relasjoner mellom natur og kultur, og uttrykker bekymring knyttet til en tiltagende kulturell kolonialisering av omgivelsene. Likevel vitner utstillingen om muligheten for en mer naturlig og umiddelbar omgang med verden.

Verdensbilder

Over det lille universet som utstillingen Back to basics utgjør hviler Anngjerd Rustands verk Hvelvingen/The Firmament, en himling laget av takplater i skimrende metall. Installasjonen kan umiddelbart ligne krypdyrets eller fiskens skjell, og gir slik assosiasjoner til noe mytisk og urtidig. Videre viser tittelen til Det gamle testamentets fysiske kosmologi med skildringer av himmelhvelvingen som et fast og kanskje metallisk skall, en forestilling som ble tatt opp i vitenskapen og var dominerende innenfor det før-kopernikanske verdensbildet.

Det Rustands himling omslutter er imidlertid ikke en utdatert verdensoppfatning, men tre verk som synes å høre til innenfor modernitetens fortsatt rådende vitenskapsparadigme. Tore Reisch sitt verk tittel The Fat of the Land er en imitasjon av et stratigrafisk lag, et tverrsnitt av et jordsmonn fra Trøndelag, og refererer slik til geologiens datering av organisk materiale, eller til arkeologiens tidsfesting av kultur.[1] Inger Wold Lund gjør i verket I wished all stories untold bruk av botanikerens klassifiseringsystemer når hun presenterer et utvalg plansjer fra sin samling av herbarier, utsmykket med faktiske opplysninger som latinsk navn, årstall og stedsangivelse. Videre er Frøydis Lindéns verk, Livsmyldring I – II, der det som fremvises er de naturlige reaksjonene som følger etter at kunstneren har smittet keramiske epler med ulike soppkulturer, et eksperiment som vekker assosiasjoner til biologiens og genetikkens laboratorievirksomhet.

Back to basics inneholder med dette et møte mellom to tilsynelatende motstridende verdensbilder; på den ene siden en før-vitenskaplig, religiøst og symbolsk betinget oppfatning, som brytes mot en rasjonell, naturvitenskaplig anskuelsesform. Det mytiske som representeres gjennom himlingen kan da betraktes som en trykkende trussel bredt utover fornuften. Motsatt kan hvelvingen også oppfattes som en tryggende ramme som hegner om det vitenskapelige og forherliger denne nyere, mer nøkterne forståelsen av verden. Ingen av disse ytterpunktene er imidlertid en påstand i utstillingen, det som fyller luften mellom det jordnære og det opphøyede i Back to basics er snarere et ønske om større grad av utveksling mellom rasjonalitet og intuitivitet, objektiv vitenskap og personlige overbevisninger.

Kulturkritikk

At det blir for enkelt å se Rustands hvelving som en skinnende glorie over det moderne prosjekt blir tydelig i et nærere møte med de tre andre verkene, som øyensynlig representerer de vitenskapelige metoder og tenkemåter. I samtlige verk ligger det nemlig en kritikk av menneskets kolonialisering og kategorisering av naturen, som den vitenskapelige tilnærmingen til verden kan være et eksempel på.

Reisch og Lindéns verk har begge en klart politisk motivasjon og kritisk brodd. Med sin ”infisering” av keramiske epler ønsker Lindén å tematisere hvordan vårt forbruk kan ensrette produksjonen av matvarer. Markedsundersøkelser viser blant annet at forbrukere ønsker røde epler fremfor gule og grønne, hvilket fører til reduksjon i antall sorter som dyrkes frem og holdes i live, en homogenisering som også medfører at færre sorter blir resistente mot plantesykdommer. Kunstneren vil reversere denne steriliserende manipulasjonen av naturen, og gjør dette ved å tilbakeføre naturlige sopper til eplet for å sikre dets immunitet. Soppangrep en av de vanligste problemene under dyrking av matvekster, men samtidig er de usynlige sopptrådene en av bærebjelkene for å opprettholde en sunn dyrkingsjord. Med dette konfronterer kunstneren oss forbrukere med dilemmaet som regjerer mellom markedsestetikk og opprettholdelse av biologisk mangfold.

Reischs verk inneholder en tilsvarende kritikk. Et studie av hans strata viser tydelig at jordsmonnet utvinnes og forurenses i de øverste lag, som ligger nærmest vår egen tid. Jorden går fra å være friskt pustende til å bli fattigere på næring, men stadig rikere på kulturelt overskuddsmateriale. Videre ser vi, i ruinene som kroner skulpturen, hvordan betong tilsidesetter og ødelegger tradisjonsrike byggeteknikker, for så å selv destrueres i det naturen går den kulturelle påvirkningen i møte med tilbakevirkende kraft for å gjenopprette en naturlig balanse. Krystallene som sprenger seg ut av betongen spiller på det faktum at krystallisering skjer når ensartede miljøer utsettes for forandring over lenger tid, og antyder dermed at utstrakt bruk av nye, effektive og ofte kjemikalieholdige byggematerialer medfører endring og potensiell skade på omgivelsene.

Wold Lund er ikke like eksplisitt i sin kritikk av fremskritt og kultivering. Likevel stiller hun spørsmålstegn ved vitenskapelig objektivitet og klassifisering når den faktabaserte informasjonen i hennes plansjeverk utvides med små epistler der plantevekstene settes inn i situasjoner knyttet til menneskets – og kunstnerens eget – dramatiske følelsesliv. Den private sfæren, de personlige betraktningene og de individuelle erfaringerene disse verkene utsetter oss for står som et alternativ til vitenskapens kategorier, og tilbyr, i likhet med Rustands hvelving, en mer assosiativ og eventyrlig tilnærming til det som omgir oss.

Posisjonering

Ikke bare i sin tematikk, men også gjennom materiale og presentasjonsform tilbyr verkene i Back to basics et alternativ til en rent vitenskapelig opplevelse av verden. Det moderne verdensbildet tilbakeføres gjerne til den kartesianske dualismen, kort sagt skillet mellom subjekt og objekt og tendensen til å overordne førstnevnte. Kartografi, sentralperspektiv og landskapsmaleri må trekkes frem som de primære visuelle uttrykk for dette vitenskapelige verdensbildet. Det kartleggende blikk, som betrakter verden ovenfra, og panoramablikket, som ser fremover og utover, korresponderer med det overblikket som dannes i og med subjektets fremskutte posisjon.[2] I disse visuelle uttrykksformene er omgivelsene fullstendig filtrert gjennom et det rasjonelle, naturen er objektifisert mens mennesket er plassert i verdens sentrum.[3] På den annen side skuer et menneske underlagt det vitenskapelige paradigmet alltid innover mot sentrum, og befinner seg slik sett utenfor eller distansert fra tingene.

I Back to basics erstattes vitenskapelig overblikk og avstand med intuitiv og nær omgang mellom subjekt og objekt, betrakter og verk. Den kroppslige opplevelsen, den haptiske kvaliteten[4] og den forgjengelige skjørheten ved materialene fremstår som det sentrale ved verkene. Hvert av prosjektene løfter frem naturens enkleste bestanddeler som atomiserte og isolerte enheter. Materialelementer som jord, metall og planter er løsrevet fra sine naturlige sammenhenger og kretsløp, og plassert fremfor oss på en direkte og konfronterende måte. For å si det med noe som etter hvert har blitt et kunsthistorisk klisjéuttrykk, så er naturen her stripped bare,[5] avkledd, og fremsatt som readymade eller som komponent i assemblage-verk. Slik blir vi konfrontert med det naturlige som selvstendig ting eller konkret objekt. Denne objektifiseringen er imidlertid av en annen karakter enn den man finner innenfor den moderne vitenskapen og dens visuelle uttrykksformer, for i Reisch, Lund, Rustand og Lindéns direkte presentasjon av naturen settes betrakterne i en posisjon der man heller enn å se utover landskapet trer inn i det og ser fra eller gjennom det. Ved å tilby en slik realisme fremfor representasjon setter verkene menneskene i et virkelig sentrum, der vi står i nær relasjon til og eksisterer i samspill med tingene rundt oss.

Dette intuitive og sanselige møtet med naturlige råmaterialer skiller seg fra klart fra maleritradisjonens distanserte landskapsfremstillinger. I likhet med Arte Povera-verkene som ble skapt i Italia på slutten av sekstitallet deler verkene i Back to basics snarere sin materialitet og sin umiddelbare tingkarakter med kunsthåndverket og det som gjerne kalles urfolkskunst. Dette kan igjen sees som en illustrasjon på hvordan kunstnerne i utstillingen søker henimot en utenom- eller før-kunstvitenskaplig diskurs løsrevet fra modernitetens krav om en distansert og desinteressert estetikk.

Kommunikasjon

I et moderne, vitenskapelig paradigme der subjektet kontrasteres mot og overordnes objekter, utgjør menneskets blikk og språk rammer som vi ser og forstår verden gjennom – mennesket er slik sett et formidlende medium som språksetter omgivelsene og tilskriver dem rasjonell mening, altså mening forbeholdt mennesket. Som medierte er tingene rundt oss del av et kommunikasjonssystem, men legges dualismen til grunn er omgivelsene underlagt en menneskenes monolog der de ikke har en egen stemme. Omgivelsene er da ikke noe vi kommuniserer med, men noe vi kommuniserer over. Verkene i Back to basics må sies å ta avstand fra denne språklige kolonialiseringen ved å tilby en kommunikasjonsmodell der objektene selv har talerett. Når naturen ikke avbildes i verkene, men i stor grad presenteres som umedierte ”found objects”, så oppstår en situasjon der motiv, materiale og medium sammenfaller, og der et klart skille mellom avsender og budskap, objekt og ilagt mening oppheves. I dette oppstår en konfrontasjon mellom presentert verk og mottaker, der avsender eller samtalepartner ikke synes å være andre enn verket eller materialet selv.

Symboler regnes for å være konvensjonelle og kulturelt betingede, og hva verkene i Back to basics forteller vil følgelig avhenge av hvilken betrakter de snakker med. På den annen side er formene og materialelementene som fremsettes i utstillingen så generelle at de kan fungere som en slags ideer eller idealformer. Eplet, blomsten, jorden og hvelvingen kan kanskje betraktes som et naturspråks svar på geometriens kvadrater og sirkler, de er grunnkomponenter som innehar og bygger mening. Det er muligens ikke riktig å hevde at disse formene har en fullstendig naturlig betydning, men de kan tilskrives en nærmest allmennkulturell symbolverdi basert på essensielle egenskaper. I en slik sammenheng kommer Lunds planter, frosset i en tilstand mellom vitalitet og forråtnelse, og Lindéns epler, som gradvis fortæres av en stadig ekspanderende sopp, til å representere forandring og forgjengelighet, men implisitt også den forutsigbare repetisjonen og lovnaden om nytt liv som ligger i en naturgitt syklus. Et noe tilsvarende forhold ligger i kontrasten mellom Reisch og Rustands arbeider, der jordsmonnet i det første verket står for noe enkelt, stabilt, fast og fornuftig, noe nært og håndgripelig, mens himlingen i sistnevnte verk snarere forbindes med det vage, flyktige og forventningsladede, det nye og ukjente. Gjennom natursymbolikken ytrer verkene seg dermed om ulike tider, og drøfter relasjonene mellom det samtidige, det som har vært og det som skal komme.

En tid for alt

På sekstitallet fikk popkunsten oppmerksomhet på kunstfeltet for å bringe enkle og hverdagslige materialer inn i gallerirommet. Arbeidene i Back to basics kan sies å dele denne bruken av banale materialer og den direkte måten å presentere disse på med popkunsten. Men der den tidligere kunstretningens produkter var spekket med samfunnsreferanser, har Lund, Lindén, Reisch og Rustand generalisert sine verk ved å fjerne så godt som alle kulturelle markører og tidsspesifikke kjennetegn. Dette fraværet av tidsmessige referanser sørger for at verkene ikke bare omtaler eller tematiserer brytningen mellom ulike tider, de plasseres selv utenfor tid og sted. Verkene er på en gang førtidige, ettertidige, flertidige og tidløse, og i møtet med dem går forholdet mellom det forhenværende, det her- og nåværende og det fremtidige opp i ett. I et slikt tidløst vakuum oppstår et brudd med en hvilken som helst utviklingstankegang, og dermed også en prinsipiell motarbeidelse både av den pågående prosessen som enkelte av kunstnerne i utstillingen kritiserer, nemlig den tiltagende kulturelle utvinningen av naturen, og av endepunkt- eller dommedagsmuligheten som sådan. Når tidsrommet fryses eller fratas kronologi forhindres også den fremtiden som fryktes.

Gjennom sammensmeltningen av ulike tider bidrar verkene også til utveksling mellom størrelser som innledningsvis ble fremstilt som motpoler, så som vitenskap og religion, natur og kultur. Et felles utgangspunkt for religiøs og vitenskapelig tenkning er jo nettopp denne undersøkelsen av forholdet mellom historie, nåtid og det kommende. Sidestillingen av ulike tider trekker også inn et element av noe ubegripelig og fabelaktig til de ellers så fysisk nærværende og materialsterke verkene i utstillingen, som dermed må sies å være preget av en magisk realisme der grensene mellom rasjonalitet og mystikk blir uklare. Ved å etterstrebe et generalisert tidsmessig nullpunkt makter kunstnerne dessuten å balansere mellom fremskrittsfetisheringen som lenge har preget både kunst og vitenskap, og nostalgien som preger deler av miljø- og naturvernbevegelsen. Verkene henvender seg dermed ikke til bestemte mottakergrupper, og de idealiserer heller ikke utvalgte perioder, men inviterer oss inn i et essensielt og alltid aktuelt landskap der hver og en bør ha muligheten til fri refleksjon over hvordan man omgås den fysiske naturen rundt seg, så vel som ens intuitive overbevisninger og naturlige følelsesreaksjoner.

[1] I likhet med Rustands tittel kan også denne tittelen sies å inneholde en referanse til Det gamle testamentet, ettersom uttrykket ”the fat of the land” (eller ”det feteste i landet” i den nye, norske bibeloversettelsen av 2011) er brukt i 1. Mosebok 45,18, der Farao sier til Josef ”and take your father and your households, and come to me, and I will give you the best of the land of Egypt, and you shall eat the fat of the land” (English Standard Version, 2001). I dagligtalen betyr uttrykket ”living off the fat of the land” å være rik nok til å nyte det beste av alt (Cambridge Advanced Learner’s Dictionary & Thesaurus).

[2] Redegjørelse for begrepene ”panoramic gaze” og ”mapping gaze” finnes blant annet i referatet fra ”The Art Seminar” arrangert ved Burren College of Art i 2006, gjengitt i James Elkins og Rachel DeLue (eds.), Landscape Theory, New York; Routledge, 2008 (s. 87-157)

[3] For en utdypning om den moderne vitenskapens objektifisering av naturen, se blant annet Alf Hornborg, ”Animism, Fetishism, and Objetivism as Strategies of Knowing (or not Knowing) the World” i Ethnos, vol. 71/1, March 2006 (s. 21-32).

[4] Begrepet haptisk refererer til det som oppleves gjennom følesansen. Begrepet kan tilbakeføres til kunsthistoriker Alois Riegel (1858-1905), som innførte et skille mellom den haptiske, klart avgrensede form, og den optiske, oppløste form.

[5] ”Stripped bare” er en henvisning til den engelske tittelen på Duchamps La mariée mise à nu par ses célibataires, même, The Bride Stripped Bare By Her Bachelors, Even. Verket har for kunsthistorikere som Thierry de Duve blitt stående som et symbol på Duchamps overgang fra maler til kunstner, og uttrykket ”stripped bare” har kommet til å symbolisere det dirkete og avkledde ved den uassisterte readymaden.

Observasjonsrapport 2011: Hundetanker om Håkåess av Andrea Spreafico

Fri, 06 Jan 2012 21:09:02 +0100

Prolog

For tre år siden, i Nanterre i Frankrike, ble en hund det første dyret som noen gang er ført som vitne i en drapssak.

Man trodde den hadde vært sammen med den drepte da hun døde. Hun ble funnet hengt fra taket i leiligheten sin. Politiet ville ha det til at det var selvmord, men familien forlangte mordetterforskning. Under et forberedende rettsmøte ble hunden ført inn i vitneboksen så retten kunne se hvordan den reagerte på en mistenkt.

Den skal ha «bjeffet rasende».

Vitne

Vanligvis trenger man et vitne etter en forbrytelse, for å finne den skyldige.

Allerede her kunne mitt oppdrag vært avsluttet. Jeg er ikke opptatt av å finne den skyldige. Jeg er heller ingen tilhenger av å redusere det komplekse til en dom som sender folk i fengsel. Men om man ser bort fra mine preferanser, hva skulle forbrytelsen så være? Er kunst en forbrytelse? Jeg synes det å skulle tilskrive kunsten skyld eller en forbrytelse ville være en altfor lettvint måte å tilfredsstille katolske drifter à la middelalderske bilder av inkvisisjonens skyld og ild, – med «katolske drifter» mener jeg hangen til å filtrere sannhet gjennom harde infrastrukturer. Slik sett lyder ordet vitne altfor ladet og kunne gi inntrykk av at jeg er en som bjeffer store ord når det er presisjon heller enn lydstyrke man er ute etter.

Det har ikke skjedd noen forbrytelse man kan være vitne til, og jeg vil ikke bjeffe rasende, så jeg oppfatter min rolle som vitne som noe mer lik det å skulle være til stede og attestere et dokument som blir underskrevet. Noen forfatter et dokument, og et vitne skal attestere dets ekthet. Den katalogen du nå holder i hånden er dokumentet, og denne rapporten er min attestasjon. Hva har jeg vært vitne til, og hva står det i dokumentet? Hvem er det som signerer? Hvordan?

Dokumentet

Dokumentet, altså denne katalogen, bærer egentlig manges signatur: I innledningen, skrevet av leder ved Håkåess, Anne Szefer Karlsen, står det at institusjonen har bestått i 35 år. Resten av katalogen, av en sammensatt gruppe kunstnere og kuratorer som var med og skapte institusjonens aktiviteter i dens 35. år, også gjester og andre som leser katalogen nå. Alle sammen er dere med og signerer dette dokumentet, slik dere også har vært med og realisert Håkåess’ program. Med min signatur vil jeg gjerne understreke hva årets program har vært, slik jeg ser det som vitne til dette programmet, ikke som det institusjonen ville med det (det finner du ut av når du leser innledningen).

35 år

Hver innbydelse til hver utstilling ved Håkåess i år har munnet ut i en uttalelse om 35-årsprogrammet som fortalte at utstillingenes mål ikke var å mytologisere institusjonen og dens fortid, men å utforske historie(r) og framtid(er) nå som institusjonen er blitt veletablert. Tanken var ikke å befatte seg med selve institusjonens historie eller fremtid, men betydningen av å ha en fortid og se hen til fremtiden. Således gikk programmet ut på å si at dette jubileet heller var en terskel enn et oppnådd mål. Når jeg skal se på dette med jubileet, legger jeg merke til et interessant sammentreff. Lederen ved Håkåess fylte også 35 i år, og jeg fylte 35 mens jeg skrev disse sidene. Jeg vil benytte dette sammentreffet som et påskudd til å komme med en personlig anekdote:

For seks år siden i Nanterre – den byen der hundevitnet bjeffet rasende – uttalte en person seg om min ikke-lineære karriere med ordene: «snart fyller du 35, og når du er 35, vet du hva du er». Han nevnte denne alderen som det øyeblikket når man vet hva ens hovedgjerning er, hva ens rolle i samfunnet er, kort sagt: hva man gjør. Men det er naturligvis meningsløst å velge en bestemt alder som terskel. Likevel ble denne alderen betraktet som en terskel i menneskelivet allerede i de første linje av Dantes Guddommelige komedie, og 700 år senere mener den kollektive bevissthet fremdeles at 35 er en av tersklene i menneskets liv. Tar man det altfor alvorlig, blir denne tanken om terskelen til tanken om et sannhetens øyeblikk: som om en person går på sin vei, kommer fram, åpner døren og vet nøyaktig hvor hun er. På den ene siden av terskelen er hun innenfor, på den andre utenfor. Det er slik den ideelle terskel fungerer. Egentlig befinner det seg jo som regel mange andre dører bak vedkommende dør, akkurat som det allerede må ha vært noen dører på hennes vei. Man kan trygt si at mennesket aldri vil få noen oversikt og heller ikke vite hvor dørene dukker opp. Selv om jeg mener det er tåpelig å tro at man krysser linjen når man passerer 35, er jeg enig i den kjensgjerning at man som 35-åring er i en fase som verken tilhører ungdommen eller alderdommen.

Eventyr og omsorg

Jeg vil peke på årets første utstilling ved Håkåess som et eksempel på hva som kan skje under denne overgangen. Len Lyes levende bilder i utstillingen Len Lye er paradigmatiske for en vei som kunne være veien for enhver kunstner eller institusjon: Hans første filmer var politiske refleksjoner over rytme: rytmen ved samlebåndet mens Chrysler-biler settes sammen, og rytmen i postverket som en handelens metronom. I disse verkene er filmen et redskap for å skape en diskurs om et tredje element. Som betraktere kan vi ta stilling til om verktøyet er mer interessant som gjenstand for undersøkelse – jeg kunne for eksempel si at når det gjelder Chrysler-videoen, ble objektet «produksjon på samlebånd» overskygget av det verktøyet Lye benyttet i sin undersøkelse, og jeg oppfattet filmens emne som et påskudd for en intellektuell produksjon: en rytmisk film. Samtidig skal det sies at filmen om postsystemets rolle i handelens verden ga støtet til visse refleksjoner omkring postmannens betydning i vår amazon.com-tid – i dette tilfellet er det det undersøkte objektet som skiller seg ut fra redskapet. Men i begge tilfeller fungerer filmen som redskap i forbindelse med et emne, og betrakteren kan velge å konsentrere seg om verktøyet eller emnet. I Lyes senere filmer blir denne dialogen og dens potensial for å vekke forskjellige interesser i betrakteren borte idet kunstneren konsentrerer seg om den kunstskapende teknikken som sådan. Dermed er det ikke sagt at de blir selvrefererende, men de fokuserer utvilsomt på skapelsen av et verktøy; det som var en metode for undersøkelse av et emne, blir selv emnet, metoden blir arbeidet. I disse filmene henledes betrakterens oppmerksomhet på observasjon av produksjonsdetaljene. Kunstneren blir mer av en formgiver enn en etterforsker, for han utforsker sin egen metode. Omsorg overvelder eventyr. Formgiving og oppdagelse er trekk ved ethvert kunstverk, men de er alltid til stede i ulik grad, og balansen mellom dem bestemmes av formen og omfanget av den diskursen som selve verket bedriver. Etter hvert blir det klart at kunstneren, enhver kunstner, befinner seg inni sin egen diskurs som han føler seg forpliktet til å utvikle, og han må utfordre måten dette skal gjøres på ved hjelp av sin egen visuelle smidighet uten å la seg ta til fange av selve diskursen.

Institusjonalisering

Jeg vil nok mene at denne veien fra spenning til omhu også er paradigmatisk for institusjoner. Den legger ut på sitt eget eventyr, skaper sin egen fortid og blir nødt til å befatte seg med den. Institusjonen «institusjonaliserer» seg selv. Slik jeg ser det var utstillingen Nostalgia av Omer Fast selve kroningen av Håkåess’ institusjonalisering. Kunstneren er navngjeten, verket er vakkert, utstillingen var tydelig. Verkets innhold var grunnen til at institusjonen valgte å stille det ut i jubileumsåret. Filmen projiserer en hypotetisk inversjon av vår tids dominans mellom nord og sør i verden, og kunstneren hensetter betrakteren i en fremtid der han vil beklage den tiden vi har hatt makten; slik presser han oss til å betrakte den dramatiske volden denne makten representerer. Innholdet er en fremtid som har vært. Den kjensgjerning at institusjonen kunne tillate seg denne flotte videoinstallasjonen, rent uavhengig av innholdet, er også et parameter for å forstå omfanget av dens velstand.

Om denne videoinstallasjonen avslører Håkåess’ strålende nåtid, later det heller ikke til at fortiden er glemt, noe vi kan se av en annen utstilling fra i år: Utstillingen Shot Through, kuratert av Glenn Adamson. Håkåess er skapt og har vokst fram som et samarbeid mellom kunsthåndverkere og billedkunstner, og dette samarbeidet feires med en utstilling av vevde high tech fotobilledvever. Her når omsorgen sitt høydepunkt, og Håkåess fører sin samarbeidshistorie over i det «velgjortes» domene. Er så eventyret slutt? Tar Håkåess bare vare på sin egen diskurs, den diskursen disse 35 årene har bygd opp?

Polyfonier

Jeg har før nevnt tanken om å «vite hva man gjør» når man er 35 år. Denne tanken domineres altfor sterkt av to ting. Det ene er «hva», dvs. at man foregir å lese personlige særpreg i en kategori – og vi har sett at dette er problematisk for institusjoner så vel som for mennesker. Den andre er «du gjør», dvs. forestillingen om det individuelle forårsaker en handling. Nietzsche mener denne tanken stammer fra kristendommens skyldkultur. Hvor den nå enn stammer fra, så er den neppe til større nytte for den som vil forstå årets program ved Håkåess. Det som skjedde på Håkåess kan ikke uten videre leses som «hva Håkåess har gjort», det som skjedde er snarere «hva Håkåess har drevet med».

Slik sett har utstillingen The Bergen Accord, kuratert av Sarah Rifky, vært den mest interessante. Det er den hvor det problematiske ved eierskapet til et verk har toppet seg. Slik jeg ser det, fungerte utstillingen på fem plan: 1) en performance kunngjorde den to uker forut for åpningen av 2) dens kjerneutstilling av nye verker av Oraib Toukan; etterfulgt av 3) offentliggjøringen av en tekst av Malak Helmy på nettet og av 4) tre kvelder da man viste den eksperimentelle dokumentaren The specialist av Eyal Sivan. I tillegg til alt dette 5) iverksatte kuratoren en prosess for å få endret navnet på Hordaland kunstsenter (HKS). Toukans utstilling var også inndelt i fem lag der hun tok for seg institusjonen Håkåess på forskjellig vis: 2a) vise bilder i rommet 2b) forandre rommet ved å flytte en vegg 2c) takle Håkåess’ styre ved å iscenesette stoler de skulle bruke på møtene sine 2d) opptre som kurator idet hun «ba elever ved arkitekturavdelingen på Birzeit University i Palestina skape Et bord som forhandler et forhandlingsbord 2e) legge ut eksemplarer av et gammel nummer av Journal of Palestine Studies som setter spørsmålstegn ved Oslo-avtalen i kaféområdet på Kunstsenteret.

Ser vi nå på prosjektet som et spill og prøver å gjøre bruk av denne metaforen for å prøve å forstå hvem verkene tilhører, oppdager vi at spillet ikke lenger kan spilles når man fordeler brikkene på for mange mennesker. En sjakkbrikke kan være aldri så søt, men den fungerer bedre sammen med de andre brikkene. Det samme er tilfellet med The Bergen Accords. Ingen av enkeltdelene var grensesprengende, men sammen skapte alle disse brikkene et yndig, elegant, friskt, slagferdig og smart arbeid. Lederen ved Håkåess, Szefer Karlsen, bestilte en utstilling av kuratoren, Rifky, som inviterte blant andre kunstneren, Toukan, som deretter bestilte et arbeid hos palestinske studenter. Jeg vet ikke om denne lenken var planlagt fra starten av – i denne sammenhengen er det for øvrig likegyldig – det som er sikkert, er at det er umulig å hevde eierskap. Hver enkelt aktør bidro med et element som engasjerte de andre i en diskurs. Vi er ikke i nærheten av å vite hva den enkelte aktørs diskurs var, for det vi ser, er en struktur som er komponert av aktørene, og deres egne intervensjoner trer fram. Denne intellektuelle strukturen fremstår som sterkere og penere når trådene er rette og sterke, men den faller ikke fra hverandre om en av trådene ryker. Under slike forhold er prosjektets struktur mer fleksibel, og derfor også sterkere, enn vevnaden på utstillingen Shot Through, der det vevde stoffets kunstneriske kvalitet gjorde arbeidene både pene og sarte.

I likhet med The Bergen Accords benyttet også utstillingen Ways of Losing Oneself in an Image, som ble skapt av en enkelt kunstner, Elsebeth Jørgensen, ulike tidspunkter og uttrykksmidler. En sentral videoinstallasjon i galleriet på Håkåess ble akkompagnert av ulike intervensjoner i byen. I så måte var opphavet bedre definert, men ikke desto mindre var det sakkunnskapen hos arkivarene og bibliotekarene på Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen, som Jørgensens materiale stammer fra, som aktiverte kunstnerens intuisjon. Denne utstillingen er en intellektuell struktur, men til forskjell fra The Bergen Accords har den én konkret vever. Ettersom denne enkeltkunstneren hadde større kontroll over hele verket, fikk dets koreografiske dimensjon en fastere helhet, men noe maniert ble også tilført den, som det at man gjorde bruk av svarthvittbilder fra Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen til å skape de filmarkivene som utgjorde hovedverket og betonet verkets dekorative nyanser fremfor det informative. Imidlertid vitner alle utstillingene om den polyfonien som kjennetegner aktiviteten ved Håkåess, der det til hver eneste utstilling hører workshops, seminar eller konserter, noe jeg selv har hatt gleden av å overvære i forbindelse med Travis Meinolfs Ction Weaving Week i oktober, eller under bestillingskonserten av Espen Sommer Eide, Lasse Marhaug og Maia Urstad, som akkompagnerte arbeider av Len Lye en kveld i januar.

Oversatt fra engelsk av Egil Fredheim.

Retrospektiv katalog 2011

Fri, 06 Jan 2012 19:55:56 +0100

La oss ta en omvei

Forord til Retrospektiv katalog 2011 av Anne Szefer Karlsen, leder av Hordaland kunstsenter.

I 2011 har vi markert at Hordaland kunstsenter er 35 år, og vi har skapt et program som har utforsket historie(r) og framtid(er) med utgangspunkt i ulike temaer og institusjonelle rammeverk.

Vi startet året med å stille en rekke spørsmål vi mente var passende å stille i samtiden: Trenger vi å se nærmere på fortiden? Hvordan forbereder vi oss på framtiden? Er det mulig å agere som om samtiden er uavhengig av både historie og framtid? Eller ligger historie og framtid alltid på lur? Kanskje er samtiden holdt fast av historie, samtidig som den jager mot framtid? Gjennom fem utstillinger, forelesninger og seminar, i tillegg til nyproduserte tekster har vi samarbeidet med mange og ulike stemmer fra flere deler av verden, og dermed fortsatt å innta den dobbeltrollen det er å være en formidlingsinstitusjon og et fagsenter på samme tid.

Dette jubileumsprogrammet har med vilje unngått en selvmytologiserende innfallsvinkel, men heller fokusert på ideen om historie(r) og framtid(er) som samtidens rammeverk. Nostalgi og håp, å lengte etter det som har vært og lengte etter det som kommer, kan fungere som poetiske forestillinger i forhold til årets program.

Utfordringen har vært å finne ut hvordan vi kan lære oss å tenke nytt og finne nye metoder for å forstå forholdet mellom historie og framtid som er skissert i innledningen, med andre ord: hvordan forstå vår samtid. Det finnes ingen direkte vei til dette, så vi har måtte ty til omveier. Via omveier kan vi finne fram til stemmer som er trent i å utforske områder der mulighetene er uendelige.

Men før vi kommer fram til detaljene omkring årets program; la oss ta en omvei! Vi begynner med et eksperiment i visualisering: Prøv å beskrive tiden som omslutter en hendelse som et bilde, for eksempel den tiden som omslutter en kaotisk hendelse der utfallet er uvisst. Denne tiden befinner seg i hendelsens sentrum, men går så fort at den nesten er umulig å ta inn over seg. Tiden i et slik sentrum er kort, hurtig og forvirrende. Det er i denne tiden vi må stole på reflekser og intuisjoner, fordi det ikke er tid til å analysere eller reflektere over hendelsen som finner sted. Det er som om tiden ikke eksisterer i sentrum av en hendelse, eller sagt på en annen måte; det er som om den står stille fordi alt går for fort. Vi kan visualisere denne tiden som en prikk. Raskt og intuitivt setter vi en prikk på arket. Hendelsen trenger aldeles ikke være så dramatisk. Hverdagens tid går også fort. (For eksempel kan hendelsen være at noen kom til å ripe opp et negativ.)

La oss deretter fortsette med å se på tiden som ligger utenfor hendelsens sentrum. Vi tegner en stor sirkel omkring prikken, og dermed blir prikken hendelsens sentrum. I ytterkant av sirkelen går tiden sakte. Det tar lenger tid å bevege seg rundt hendelsens senter enn å erfare den; vi har bedre tid. Tiden her ute i kanten varer lenger, er langsom og oversiktlig, og vi får tid til å stoppe opp og analysere og reflektere over både hendelsen i sentrum, men også den avstanden vi nå har til hendelsen. (I denne tiden finner vi for eksempel at noen prøver å forhandle fram en kontrakt.)

Det er i spennet mellom disse to størrelsene, prikken i midten og sirkelbevegelsen rundt den, at historien oppstår. Det er innenfor denne sirkelen vi blir enige med hverandre om hva som har hendt. Det er i dette landskapet vi vender oss mot øyenvitnet som beskriver hendelsen. (Her vil vi for eksempel kunne finne en beskrivelse av hvordan kunnskapen om å bygge en felle overleveres fra en person til en annen.)

I ytterkanten av sirkelen skapes vårt perspektiv. Sirkelen er nemlig så stor at vi ikke klarer å bevege oss rundt hele, men bare langs en del av omkretsen. Hele tiden har vi sammen med øyenvitnet blikket rettet mot sentrum av sirkelen for å forstå hendelsen som har funnet sted. Ubevisst, men i et forsøk på å analysere og reflektere, skaper vi et kakediagram. Dette triangellignende utsnittet av tiden omslutter hendelsen og blir til vår oppfatning av sakens kjerne. (Et arkiv er for eksempel et ypperlig eksempel på hvordan man skaper fysiske kakediagram.)

Kunsten har de siste tiårene påtatt seg rollen å lage ulike sammenstillinger av tiden som befinner seg innenfor sirkelen vår. Kunstneren foretar dypdykk ned i arkiver og skaper usymmetriske utsnitt av sirkelen, eller setter i gang aksjonistiske hendelser som er slike raskt nedtegnede prikker. (Dette kan vi se ved for eksempel å sammenstille flere kunstverk som er laget med tilsynelatende samme teknikk.)

Utfordringen vår nå er å se ut over den modellen som her er skissert opp. Kunsten kan ikke bare se tilbake på historien, og dermed nyansere vår forståelse av oss selv og av verden. Den kan og må romme noe mer, den kan gi oss muligheter til å bli utfordret og ta omveier som ligger utenfor sirkelen: Kunsten gir oss en opplevelse av at mulighetene er uendelige i det vi ikke kjenner. Forestillingsevnen beriker verden og gjør tiden vi lever i uendelig tilgjengelig uten å anta at størrelser som økonomisk vekst eller framskritt er våre eneste mål. La oss se nærmere på om vi er i stand til å benytte oss av vår forestillingsevne. La oss begynne med å skape en større forestilling av vår samtid.

Om vi går tilbake til modellen vi tegnet opp på vårt imaginære ark tidligere: Hva om vi ikke bare retter blikket mot midten av sirkelen. Hva om vi snur oss og ser ut av sirkelen? Hva finnes der ute, om ikke vår egen forestillingsevne. For å snu oss må vi benytte oss av er både intuisjon og refleksjon, både analyse og refleks. På en god dag finner vi kunsten der ute. Og det siste året håper vi at Hordaland kunstsenter har vært med på å skape et sted hvor akkurat kunsten har funnet sted.

Len Lye var årets første utstilling. Her viste vi seks av hans filmer skapt mellom 1935 og 1979: A Colour Box (1935), Trade Tattoo (1937), Swinging the Lambeth Walk (1939), Rhythm (1957), Free Radicals (1958, omarbeidet 1979) og Particles in Space (1957). I tillegg bestilte vi tre spesialskrevne lydarbeider fra Espen Sommer Eide, Lasse Marhaug og Maia Urstad til hans film Tusalava (1929), en film hvis lydspor er forsvunnet, til et kveldsprogram vi kalte Len LIVE! Utstillingen var ikke en retrospektiv utstilling i den forstand at vi prøvde å gi en definitiv forståelse av Lyes kunstnerskap, men heller en undersøkelse av hvordan vi kan forholde oss til hans arbeider i dag. Lyes utgangspunkt var hele tiden bevegelse, og hans filmer ble skapt med nye metoder; han skrapte opp og malte direkte på celluloidfilm, såkalt ”direkte film”. På den måten kunne han utforske uttrykk på en ekspressiv måte som ellers ikke ville være mulig innen filmmediet. Lye undersøkte også skala i sine skulpturer, og noen ganger laget han flere versjoner av samme verk i ulik størrelse. Dermed trakk han også ideen om originalitet i tvil. I tråd med hans interesser skapte vi en situasjon hvor publikum måtte bevege seg i forhold til filmene for å se utstillingen, og innenfor et avgrenset område i galleriet flyttet filmene seg mellom skjermer i ulike størrelser i en tilfeldig rekkefølge. Ofte blir vi i utstillinger konfrontert med et statisk oppsett og en kalkulert presentasjon. Gjennom ny teknologi som ikke var tilgjengelig for Lye i hans livstid, skapte vi en mulighet til å se alle filmene på ulike måter.

Det er flere grunner til at Hordaland kunstsenter, som en del av programmet for vår 35-årsmarkering, for første gang viste en separatutstilling av en avdød kunstner. Den viktigste grunnen var i dette tilfellet vårt fortsatte engasjement for å undersøke hva kunstnere i dag interesserer seg for og vil diskutere. Lyes arbeider ble første gang omtalt på Hordaland kunstsenter da kunstner HC Gilje holdt en selvpresentasjon i forbindelse med sin egen utstilling, blink, hos oss i 2009. Med Len Lye er vår institusjonelle vilje å ta en av Bergens kunstneres interesse for en annen kunstners arbeid på alvor, og vi inviterte Gilje til å kuratere utstillingen sammen med oss.

Gjennom høsten 2010 og våren 2011 samarbeidet vi med den egyptiske kuratoren Sarah Rifky, og hun skapte utstillingsprosjektet The Bergen Accords der hun med utgangspunkt i avtalen, eller kontrakten, skapte et tredelt prosjekt. The Bergen Accords begynte 1. mai på Torgalmenningen med oppsetningen av den levende skulpturen If not Us, Who? If not Now, When? av kunstnerduoen Anetta Mona Chişa og Lucia Tkáčová. Dette verket fungerte som en prolog til den neste delen av prosjektet, en separatutstilling på Hordaland kunstsenter med nye og til dels stedsspesifikke arbeider av kunstneren Oraib Toukan som fikk tittelen This one is for the birds. Toukans arbeider ble på mange måter til gjennom direkte forhandlinger med kurator og institusjon, i tillegg til rent fysiske forhandlinger med utstillingsrommet. I tillegg til dette støttet vi Rifky i det at hun ønsket å føre fram et forslag om permanent å endre Hordaland kunstsenters navn, en prosess som fikk tittelen Name Change Act og som var en del av kunstsenterets indre anliggende fram til 1. september da styret på bakgrunn av innkomne forslag fra 26 kunstnere og kuratorer vedtok at vi skulle beholde vårt navn.

Det bør nevnes i denne sammenhengen av vår kollega Sarah i tiden opp mot utstillingen ble utfordret til å tenke prosjektet på nytt og på nytt, takket være den ekstraordinære situasjonen som oppsto i hennes hjemby, Kairo. Prosesser som startet i februar i år, og som fortsatt pågår, har nok vært med på å forme The Bergen Accords og vil nok være med på å forme måten vi ser på akkurat dette prosjektet i lang tid.

I 2011 var det første gang på mange år at Hordaland kunstsenter hadde en utstilling åpen over sommeren. Vi valgte å vise et verk av kunstneren Omer Fast, Nostalgia fra 2009, som er et tredelt omhyggelig oppbygget filmnarrativ der han bruker øyenvitnet som kilde. Hans arbeid balanserer mellom det sannsynlige og fiktive, og nerven gjennom loopene, skjermene og projeksjonene er sympatisk, muligens til og med empatisk. Verket ble vist første gang på South London Gallery, og springer ut av intervjuer med immigranter i Storbritannia. Immigrantene blir fortellere, og gjennom det som i europeiske øyne ser ut til å være et postapokalyptisk samfunn blir vi gjennom et filmatisk rollebytte selv gjort til øyenvitner av immigrantens hindre og vanskeligheter i det ”vi” prøver å søke tilflukt i det lokkende fredelige og velstående Afrika.

Påstanden i verket er enkel nok i dét det setter en virkelig situasjon for mange på hodet, dermed benytter Fast et gammelt fortellertriks for å la ”sannheten” skinne gjennom. Men denne påstanden vevde også et sammensatt nett av spørsmål som var og fortsatt er viktige å stille i den nordeuropeiske sammenhengen. Det er naivt å tro at alle ville, hadde de hatt sjansen, bryte opp og migrere. Samtidig er det naivt å tro at all migrasjon er frivillig. I spenningen mellom disse to påstandene er et vidstrakt felt fylt av begrunnelser, forpliktelser, håp, drømmer og krefter. Dessverre forsvinner dette feltet i mediebildene og debattene, noe som gjør at vi mente at akkurat dette verket var viktig å se, diskutere og oppleve. Uventet ble også vår sommerutstilling aktualisert av hendelser utenfor kunstsenteret med hendelsene den 22. juli i Oslo og på Utøya.

Etter en turbulent sommer, åpnet vi et nytt utstillingsprosjekt som Hordaland kunstsenter og kunstneren Elsebeth Jørgensen har arbeidet med siden 2008. I begynnelsen av 2010 startet vi den praktiske gjennomføringen av det som ble til Ways of Losing Oneself in an Image. I godt samarbeid med Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen – Avdeling for spesialsamlinger, og spesielt deres førstebibliotekar Solveig Greve, fikk denne utstillingen flere elementer til å gå opp i en høyere enhet. Alt materialet til verket ble hentet fra Billedsamlingen, og likt et arkiv skapte Jørgensen et verk med flere enn en inngang. Hennes arbeider har i flere år sirklet omkring ulike ideer om stedsdokumentasjon, historisitet og montasjefortelling, samt hvordan arkivariske prosesser og konstruksjonen av kollektiv hukommelse fører til ambivalens og dilemmaer knyttet til ideer om bevaring, utvelging, systematisering og betydningen av det subjektive blikket.

Jørgensen iakttok dette arkivet som helhet i et år, og i Ways of Losing Oneself in an Image ble de historiske dokumentene sammenstilt med hennes egne kunstneriske registreringer. Prosjektet springer ut av en interesse for bildearkivets poetiske narrative potensial og den utilgjengelige delen av samlingen her i Bergen; det enda ikke registrerte materialet, i tillegg til stedets eget meta-arkivmateriale. I Jørgensens bearbeiding av dette materialet ble fakta blandet med fiksjon, og hun reflekterte over hvordan historisk informasjon kan brukes som en hypotetisk fundering over vår forestilling om framtiden.

Årets siste utstilling ble kuratert av Glenn Adamson, som er leder av forskningsavdelingen og av masterstudiet ved Victoria & Albert Museum i London. I møte med et mye mindre utstillingsrom enn han vanligvis er vant til ble dette en utforsking i miniatyr av forholdet mellom tekstil og fotografi. Som Adamson skriver i innledningen i sin tekst som følger utstillingen: Tekstiler og fotografi: de to mediene later i første omgang til å være uforenlige. På den ene siden har man et møysommelig langsomt håndverk, og på den annen en umiddelbar og automatisk prosess. Den ene er skapende, den andre registrerende.
Utstillingen fokuserte på muligheten som finnes i Jaquardveven til å forene disse to teknikkene, og viste vevarbeider av kunstnerne Chuck Close, Lia Cook, Kari Dyrdal og Johanna Friedman som sammen skapte et fotografisk landskap i utstillingen gjennom ulike tilnærminger til og bruk av samme teknikk. Karina Presttun videreførte de mulighetene som finnes for lagvis oppbygging av bilder i digital fotobehandling til et romlig uttrykk i sitt stoffcollage, og Sabrina Gschwandtner og Kate Nartker benyttet en annen krysspollinering av de to mediene gjennom sine videoarbeider: Gschwandtner gjennom en dokumentarisk video som mest kan betegnes som et lydstudie som spredte seg gjennom rommet og Kate Nartker gjennom en time-lapse video av vevde stillbilder som sammen ble til utstillingens andre videoarbeid.

I tillegg til årets utstillinger har vi arrangert våre sedvanlige Masterhelger, der vi i år har vist to ulike installasjoner. På våren laget Jason Dunne installasjonen Potemkin Village der en mannsfigur i ulike størrelser repeteres nesten i det uendelige og skaper et samfunn betrakteren ikke automatisk kunne få innpass i, og på høsten gjenskapte Gabriel Johann Kvendseth et arbeidsrom i gallerirommet som huset hans installasjon Prototyper: ARSENAL.

Selv om vi har benyttet hele året til å føre en diskusjon om histori(er) og framtid(er) som en ett år lang jubileumsmarkering, ønsket vi allikevel å markere året med en feiring av det spesifikke. I oktober inviterte vi dermed til seminaret Et lite stykke anti-historie der vi inviterte fire kunstnere som tidligere har hatt utstillinger på Hordaland kunstsenter til å snakke. Torbjørn Kvasbø (separatutstillinger i oktober 1987 og mars 1993), Talleiv Taro Manum (separatutstilling i mai 1998) og Eva Kun (separatutstillinger i september 1988 og mai 2003) holdt forelesninger og presentasjoner og Kurt Johannessen (flere performancer og separatutstillinger i september 1988 og mai 2004) holdt et performanceforedrag spesielt for anledningen.

Dette seminaret var altså ikke snakk om en omfattende institusjonell historieskriving, men heller et stykke anti-historie,[1] i det at vi beskrev den tiden vi har holdt til på Klosteret 17 (siden 1985) gjennom de minste, og mest avgjørende, bestanddelene: et utvalg konkrete utstillinger representert gjennom kunstnerne hvis verk ble vist.

Når man står ovenfor en institusjons historie, så kan man få følelsen av å være både overrumplet og overkjørt. Det å ville tematisere en slik historie stiller krav, og byr på en del utfordringer. Spesielt siden institusjonen og dens hverdag jo skal opprettholdes i samme åndedrag som man snur seg tilbake og ser på historien. Vi ble tvunget til å ta en del drastiske valg i forberedelsene av dette seminaret, som vi mener har gjort dette til både et poetisk og et konstruktivt innlegg i forhold til hva et kunstsenter kan være. Ved å velge å fokusere på den tiden Hordaland kunstsenter har eksistert på Klosteret ble mye av det som ble sagt denne dagen ikke bare abstrakte minnebilder, men nærmest mulig å ”fysisk etterprøve”. Vi var i stand til å si at det var DETTE som skjedde HER. I tillegg førte våre rammer til at vi utelukkende å fokusere på kunsten som var blitt vist.

Nå kan det sies at det å feire at en institusjon er 35 år er et merkelig jubileum å markere. Og det er det. Grunnen til at vi har benyttet denne anledningen er at kunstsentrene i Norge er formidlingsstrukturer vi mener ikke verdsettes nok, og deres rolle som både publikums og fagfelts felles kunstinstitusjoner feires veldig sjelden. Det ville vi gjøre noe med, og håper at vi har lykkes.

[1] I introduksjonen til boken Stridens skjønnhet og sorg reflekterer historiker og forfatter Peter Englund over det arbeidet han har gjort: over 600 sider bok basert på personlige notater og dagbøker fra nitten mennesker i ulik alder og med ulik nasjonalitet og tilhørighet, som levde gjennom første verdenskrig. I slutten av introduksjonen skriver han: ”De flesta av dessa nitton kommer att vara med om både dramatiska och förfärliga ting, men fokus ligger trots detta på krigets vardag. I en mening är detta ett stycke anti-historia, i det at jag har sökt att återföra denna på alla vis epokgörande händelse till dess minsta, atomära beståndsdel, nämligen den enskilda människan och hennes upplevelse.”

Anthea Buys (ZAF)

Thu, 05 Jan 2012 22:59:25 +0100

Hun skal skape et arkvi som består av anektdotisk, instruerende og kritisk materiale over hvordan kunstnere og kuratorer kultiverer kunnskap fra andre felt enn kunstens av kunstnerieks årsaker.

---------

Anthea Buys (f. 1984, Johannesburg)er kurator og skribent. Hun er for tiden ansatt ved South African National Gallery som samtidskunstkurator. Etter å ha snublet inn i kunstfeltt som alt for ung journalist i Mail & Guardian i Sør-Afrika, begynte hun å jobbe med kunstnere på hva som viste seg å bli utstillinger. Hun skriver for tiden sin PhD om forestilt arkitektu, og hennes amatørekspertiser er å dyrke Cape fynbos, en plante som bare vokser i Sør-Afrika, og baking.

B-open lesesirkel: Anthea Buys

Wed, 04 Jan 2012 15:14:25 +0100

Buys skriver:

“An exhibition-maker is… an administrator, amateur, author of introductions, librarian, manager and accountant, animator, conservator, financier, and diplomat.” (Harald Szeemann)

Since Marcel Duchamp, in the early Twentieth Century, coined the term “readymade” to describe artworks made by the appropriation of everyday objects, the material and disciplinary scope of contemporary art has continued to expand exponentially. In the context of post-minimalist American sculpture, American art theorist Rosalind Krauss calls this widening of the substance and content of art “the expanded field”. The notion of an “expanded field” has been installed in the common language of art discourse in such a way that curators, writers, artists and other inhabitants of the art world use the term to speak of, and justify, a seemingly limitless scope of actions, objects, disciplines and expertise available for appropriation in the name of art.

In this light, are artists and curators today serial “amateur professionals”, moving from one conventionally “non-art” specialist skill-set to the next as projects come and go? While to me, at least, artists seem to show more constancy in their fields of appropriation, many contemporary curators seem to “check in” and “check out” of specialist fields like flâneurs moving from one part of a city to the next.

In some cases this itinerant amateur specialisation is born of circumstantial necessity (such as financial or institutional limitations); in other cases it is conceptually appropriate to a project, and in others still it occurs just because there is no reason it shouldn’t.

I would like to propose two short readings prior to our discussion both of which relate to this topic literarily and anecdotally, rather than theoretically. The first is Edgar Allen Poe’s short story “The Man of the Crowd” (1840), which is the literary origin of the figure of the flâneur. Walter Benjamin discusses this story extensively in his theorizing of the flâneur in The Arcades Project. The second is a short extract from Charlotte Birnbaum’s On the Table: Three Banquets for a Queen, which is a sumptuous read. There is a bonus “reading” as well, which is a recipe passed down to me from my great grandmother. I use it a lot in professional contexts, mostly to thank people for favours. If you would like, you are welcome to try the recipe out, and bring your batch of baked goods with you to the study circle.

Påmelding hos B-open: toril.johannessen [at] gmail.com
Tekstene blir tilsendt ved påmelding.
Gratis og åpent for alle!

-------

Anthea Buys er kurator og skribent fra Cape Town, Sør-Afrika. Hun jobber som kurator for samtidskunst ved South African National Gallery, og har hele tiden prosjekter på gang utenforinstitusjonen.

Tilbake til fremtiden - Evaluering av Collaborative Research Residency av Arne Skaug Olsen

Tue, 27 Dec 2011 18:36:36 +0100

Innledning - Bare life

I videoen Them fra 2007 arrangerer den polske kunstneren Artur Żmijewski noe man tongue in cheek kan kalle en tverrfaglig workshop hvor representanter for fire grupperinger i det polske samfunnet med vidt forskjellige agendaer møtes for å battle med visuelle virkemidler. De unge nasjonalistene, de gamle ultrakatolske damene, de unge LGTB-aktivistene og de jødiske ungdommene begynner forsiktig med å male sine respektive symboler på store papirark som etter hvert utsettes for overmaling og redigering av de andre gruppene. Det hele utvikler seg raskt når nasjonalistene slår seg sammen med de ultrakatolske mot LGTB-aktivistene og de jødiske ungdommene. Det hele går fra å være en naivistisk presentasjon av symboler til en kamp som gradvis utarter til fornærmelser, ødeleggelse og håndgemeng og avbrytes i det brannalarmen går.

I essay sitt Game Theory[1] peker Jan Verwoert på hvordan Żmijewski gang etter gang utsetter protagonistene i sine filmer for situasjoner hvor deres vante erfaringsverden suspenderes og erstattes av en prekær situasjon som er parallell med det den italienske filosofen Giorgio Agamben betegner som bare life.[2]

By demonstrating how little it takes to isolate people in the position of bare life, Żmijewski identifies this state as a condition that impinges on contemporary society at a subcutaneous level.

Det er mulig denne noe spekulative sammenlikningen er en overdrivelse av hvor dramatisk erfaringen oppleves for deltakerne i CRR, men man kan argumentere for at de deltagende kunstnerne, kuratorene, skribentene og akademikerne utsettes for en parallell, om enn ikke så spissformulert erfaring: I fire uker møtes en gruppe på tre kulturarbeidere i en av vertsinstitusjonene for å fordype seg i et forhåndsbestemt område gjennom research. Situasjonen kan resultere i suksess, det kan bli en katastrofe eller det kan ende opp i ingenting. Dermed er det uforutsigbare utfallet - som er forutsett og kalkulert fra institusjonelt hold - selve kjernen i prosjektet, og om aktiveringen av denne risikoen er en produktiv plattform er det springende punktet denne teksten tar som utgangspunkt.

Det kan være verdt å merke seg at begrepet “research” ikke avgrenses til et metodologisk rammeverk, men legger seg opp mot en common sense-forståelse av begrepet hvor et område eller tema gjøres til gjenstand for en bred undersøkelse hvor målet er å innhente kunnskap. Heller enn å sette rammene for researchen på forhånd, skapes konteksten gjennom selve researchsituasjonen. CRR krever heller ikke output i noen form, ingen artikkel, utstilling, publikasjon eller seminar. Slik sett er CRR et rammeverk for en institusjonalisert motreaksjon på vilkårene for produksjonsresidencies.

Selv om deltakerne på forhånd sammen har formulert temaet for sin research, så ligger det risikoelementer på flere plan i et slikt prosjekt. Når kravet om produktivitet som gjennomsyrer samfunnet ikke finnes, suspenderes potensielt erfaringsgrunnlaget deltakerne baserer sine individuelle praksiser på. Uansett utfall, så innebærer situasjonen risiko, ikke minst på det sosiale plan, men også på langt mer vidtrekkende områder. CRR praksisutsetter begrepet “resultat” på en radikal måte ved å fokusere på situasjonen og dens betingelser heller enn et materielt eller kunnskapsbasert sluttprodukt.

Produktivitet og risiko
Dette essayet er et forsøk på å reflektere over noen muligheter og utfordringer som kan oppstå når man definerer en ny modus for kunstnerisk praksiser slik det ligger til grunn i Collaborative Research Residency. Enhver struktur, institusjonell, legal eller sosial er med på å forme landskapet den er en del av. Like viktig er det hvordan en struktur former relasjoner ved å regulere menneskers forhold til hverandre. CRR er en struktur som regulerer de deltagende kunstnernes forhold til egen praksis ved å innskrive de i en kollektiv/kollaborativ situasjon som er formet av politiske, økonomiske og intellektuelle rammer. En av hovedinteressene i denne teksten er å undersøke om man kan se på CRR som en modell for en type institusjon som representerer en frihet som står på spill i dagens politiske samfunn, spesielt hvordan man kan sette begrepet autonomi i sammenheng med begrepet risiko.

Den åpne modellen CRR fordelere risikoen prosjektet innebærer mellom deltagere, vertsinstitusjoner og finansieringspartnere.[3] Ved å innledningsvis bruke Żmijewskis video som et eksempel, belyses risikoen for instrumentalisering deltagerne utsettes for. De blir del av i et spill hvor reglene er definert gjennom et rammeverk bestemt av strukturelle betingelser. Man kan argumentere for at deltagerne i CRR maksimaliserer det vi kan kalle den kreative risikoen fordi den midlertidige organisasjonen CRR skjermer direkte påvirkning fra en politisk agenda.

CRR er en organisatorisk modell hvor kravet om produktivitet og produksjon absorberes av organisasjonen. Denne modellen forutsetter at jo lenger unna finansieringen man befinner seg, jo større er friheten og dermed risikoen. Det springende punktet er i hvilken grad denne modellen skaper en tilstrekkelig buffer og hvorvidt den kreative friheten i praksis maksimaliseres.

Produktivitet og frihet
Produktivitetsparadigmet er gjennomgripende både i klassisk kapitalistisk teori og neoliberal økonomisk tenkning, så vel som i nær sagt all politisk retorikk. Det er i dette paradigmet kunsten utsettes for størst presset, fordi det tilsynelatende er selvinnlysende at enhver økonomisk og politisk handling (og hvilke handlinger er det som til syvende og sist ikke er politisk eller økonomisk motivert?) må ha som mål å skape og akkumulere verdi i en eller annen form. En påstand som må settes på prøve er om CRR er fundert på frihet fra et slikt produktivitetsparadigme ved å legge til rette for det man kan kalle uproduktiv tid. Begrepet uproduktiv tid er en syntese av Georges Batailles kritikk av weberiansk protestantisk arbeidsetikk og Jacques Rancières fokus på det hvordan et spesifikt sensibilitetsmodus innenfor kunsten berører kjernen ved samfunnsmessig og politisk utvikling. Bataille peker på hvordan produktivitetsparadigmet i vestlig kapitalistisk kultur har fjernet oss fra det irrasjonelle - den religiøse og seksuelle overskridelsen - som utgangspunktet for kunstnerisk aktivitet. Rancière kobler politikken og kunsten til hverandre ved å vise hvordan de parallelt krever at noen stiller sin tid til disposisjon uten mål om noe annet enn å synliggjøre for fellesskapet noe som ikke før har vært synlig. Det uproduktive står i motsetning til økonomisk og politisk instrumentalisering også innenfor kunstnerisk og kulturell praksis. I forlengelsen av Rancière og Batailles kritikk av produktivitetsparadigmet, kan det være interessant å sette det spesifikke residencybegrepet CRR i et annet, kanskje overraskende lys, nemlig den liberalistiske guruen George Gilders økonomiske teori fra åttitallet.

Retorikk
CRR kan sees på som et stykke politisk retorikk som ikke bare har som mål å skape en situasjon hvor aktører fra et bredt spekter av kunstfeltet kan møtes og samarbeide. Den politiske (og dermed innforstått økonomiske) situasjonen CRR står som et motsvar til, er retorikken som ligger til grunn for instrumentaliseringen av kunstfeltet som har sin drivkraft i Bologna-prosessen.[4] Bologna-prosessen og CRR deler tilsynelatende et felles mål: Å skape en situasjon (struktur) hvor man ser på research som den nye motoren for kunstnerisk utvikling.[5] CRR og Bologna-prosessen følger allikevel radikalt forskjellige ideologiske veier. Der det nye paradigmet for kunstutdanningene oppretter en effektiv retorikk med fokus på krav om etterprøvbarhet i henhold til fastsatte evalueringsnormer, gjør CRR derimot det motsatte.

CRR tar tilbake en viktig modell fra modernistisk/moderne tenkning om kunst; det frie spillet som kunstnere, skribenter og kuratorer befatter seg med. Der Bologna-prosessen og instrumentaliseringen av kunsten forlater opplysningstidens motto om utforskning gjennom dialog og kunnskapsproduksjon basert på et dannelsesideal, tar CRR tilbake det man noe tabloid kan kalle den ‘kunstneriske friheten’ som baserer seg på fraværet av kravet om en umiddelbar nytteverdi i bytte mot en egen type risiko.

Liberalisme som forsvar for ‘fri’ kunst
Det kan synes paradoksalt å bruke George Gilders ideer som kritikk av en neoliberalistisk utvikling i samfunnets respons på friheten som manifesterer seg i kunsten. Som forsøk på en alternativ analyse kan det likevel være instruktivt fordi Gilder selv på forbilledlig vis benytter retorikken fra ideologiske motstandere for å utvide handlingsfeltet for sin egen agenda.

George Gilder foretar i sin økonomiske teori en kopernikansk vending som forsøker å legitimere den neoliberalistiske økonomiske tenkningen som fikk fotfeste på åttitallet. I sin bok Wealth & Poverty[6] snur Gilder opp ned på den marxistiske analysen av kapitalismen som setter etterspørsel i førersetet for tilbud. I marxistisk økonomisk teori er det folkets etterspørsel etter varer som initierer produksjon av varer, som igjen tilrettelegger for etterspørsel. Gilder lokaliserer derimot kapitalismens drivende kraft i tilbudet. Hos Gilder er det tilbudet som skaper etterspørsel, og i dette lokaliserer han overraskende nok kapitalismens “vitale impuls”. I en overaskende vending lokaliserer han kapitalismens impuls i forlengelsen av primitive stammesamfunns gaveøkonomi.

Contrary to the notions of Mauss and Levi-Strauss, the giving impulse in modem capitalism is no less prevalent and important - no less central to all creative and productive activity; no less crucial to the mutuality of culture and trust - than in a primitive tribe. The unending offering of entrepreneurs, investing jobs, accumulating inventories - all long before any return is received, all without any assurance that the enterprise will not fail - constitute a pattern of giving that dwarfs in extent and in essential generosity any primitive rite of exchange. Giving is the vital impulse and moral center of capitalism. (Gilder, 30)

Gilder plasserer her kapitalismens “moralske senter” et radikalt annet sted enn i det borgerlige credoet om akkumulering, sparing og nøysomhet. På den ene siden kan man si at Gilder foregriper forbrukerturbokapitalismen som skulle prege åttitallet, men viktigere er det at han beskriver kapitalismen som en kreativ aktivitet som har generøsitet og offervilje i sentrum. Gilders legitimering av neoliberalismen er i følge den franske filosofen og økonomikritikeren Jean-Joseph Goux en postmoderne kritikk av klassisk kapitalisme.

That capitalism legitimates itself today in a postmodern version, and could not do otherwise, not only profoundly illuminates its present nature, but also permits us apparently to decipher the sociohistorical meaning of postmodernism's philosophical (and aesthetic) manifestations.[7]

Spørsmålet er om man kan aktivere Gilders retoriske vending og kritikk av en klassisk borgerlig kapitalisme som et mulig utgangspunkt for en kritikk av en stadig økende instrumentalisering i kunstfeltet, og dermed som et mulig forsvar for strukturer som vektlegger det frie spillet, dialog og samarbeid fritatt for krav om produktivitet. En av tingene vi kan lære av Gilder er å ikke være fastlåst i tilvante korrekte tenkemåter. Hans ideer er radikale ikke bare for klassiske kapitalister (han går ikke av veien for å kalle tidligere generasjoner økonomer for kjedelige gamle gubber) men også for motstandere av neoliberalistisk herredømme.

Instrumentalisering
I beskrivelsen av hva CRR er ment å være henvises det til at samarbeid og research er en stadig viktigere del av kunstneriske praksiser:

The project takes as its starting point the upsurge within the contemporary art field of collaborative artistic practices, and the increased emphasis on research in the development of artistic work.[8]

CRR tar opp i seg en allerede eksisterende tendens i kunstfeltet og setter opp en situasjon som svarer på aktørenes ønsker og behov for å utvikle sine individuelle og kollaborative praksiser i henhold til dette. På den ene siden tilrettelegger CRR for kunstfeltets etterspørsel etter arenaer som skaper nye betingelsene for kunstnerisk produksjon og kunnskapsproduksjon. På den andre siden kan dette også sees som et forsøk fra vertsinstitusjonene på å legitimere sin egen praksis overfor et kunstfelt i forandring. Dette aspektet er ikke artikulert direkte i CRRs egne presentasjoner, men det er rimelig å anta at denne type institusjonsbygging både legitimeres i forlengelsen av andre internasjonale prosjekter det er naturlig å sammenlikne med. Den diskursive vendingen i kunstfeltet kan med andre ord også ha en instrumentaliserende eller instruktiv effekt på nye institusjoner som ønsker å innskrive seg i de retoriske landskapene som er i ferd med å gjøre seg gjeldene. Det er også relevant å ta i betraktning at vertsinstitusjonene for CRR har et behov for å legitimere sin egen praksis overfor sine finansieringspartnere. Hoveddelen av finansieringen av CRR kommer fra det tverrnasjonale fondet fra Nordisk ministerråd som også har helt spesifikke agendaer som styrer hvem og hva de prioriterer å gi støtte til.

Politisering av samarbeid
Det springende punktet er i på hvilken måte prosjekter som står overfor instrumentelle krav blir formet av disse kravene, men også på hvilken måte og med hvilke strategier de omgår kravene. I Nordisk ministerråds vurderingskriterier er kravet om tverrnasjonalitet ikke til å komme unna. Dette er et politisk premiss som i stor grad styrer hvilke grupper som kan bli tatt i betraktning, og ikke minst, hvilke grupper som ikke kan komme i betraktning. Det er vanskelig å bedømme de reelle konsekvensene av denne politikken, men det ideologiske tankegodset bak bygger på en rigid forståelse av den iboende verdien av kulturelt samarbeid på tvers av nordiske og baltiske landegrenser. Uansett kan man ikke komme bort fra at CRR via Nordisk ministerråd har en ideologisk overbygning som i liten grad korresponderer med vertsinstitusjonenes internasjonale fokus i form av individuelle gjesteordninger, utstillingsprogram, seminarvirksomhet osv. Det er lett å se på denne type problematikk som en nisse på lasset og noe man bare må forholde seg pragmatisk til, og videre noe vertsinstitusjonene må ta stilling til i fall det viser seg å ha alvorlige implikasjoner for kvaliteten og nedslagsfeltet for prosjektet.

CRR skriver seg inn i et annet mer obskurt semi-ideologisk maskineri som neppe kan beskrives som en ideologi i ordets rette forstand, men som låner relevans og substans fra områder innenfor samtidig samfunnsutvikling. Fokuset på research og samarbeid i prosjektets programerklæring (og navn), henter ikke bare sitt tankegods fra akademiseringen av kunstutdannelsene gjennom Bologna-prosessen, men også fra tankegodset bak ideen om kulturarbeideren som en del av den nye klassen arbeidere som tar temporært arbeid det tilbys og fleksibelt tilpasser seg nye situasjoner, nye nettverk og kontekster. I den samtidige kunstscenen er disse vevet sammen og, som Ina Blom sier i en henvisning til Boltanski og Ciappello:[9] “...gir hverandre form i den grad at de ikke lenger kan skilles fra hverandre”[10] Residencyfenomenet er kanskje det mest slående eksemplet på et maskineri som legger til rette for en neoliberalistisk ideologi hvor kulturarbeideren blir en legitimerende instans for utviklingen av nye former for arbeid og temporære ansettelsesforhold. Selv om CRR utgjør en nytenkning av det konvensjonelle residencyformatet, er det allikevel ikke et brudd med hvordan det nyliberale credoet om mobilitet og fleksibilitet er en grunnleggende betingelse for den nye kreative klassen.

Den belgiske filosofen Dieter Lesage har diskutert dette blant annet i artikkelen Minimumsnærvær,[11] hvor han konkluderer med at kunstnere tvinges til å oppholde seg i utkanten, ufrivillig, fordi det her finnes en kapital som i regionalutviklingens navn skal reinvesteres i det lokale og regionale gjennom en legitimering av stedets kulturelle kapital. Spørsmålet er om Lesages analyse er presis nok: Er forflytningen av kunstnere på tvers av landegrenser redistribuering og utvikling av kreativ risikokapital, eller utgjør kulturarbeiderne et prekariat som flyttes på ufrivillig i et nettverk styrt av en idé om regional produktivitet og kunstnerisk ufrihet. Lesage unngår i sin artikkel spørsmålet om resiprositet, gjensidig avhengighet. Heller enn å se på residencyvesenet som utnyttelse av kulturarbeidernes prekære situasjon, må man anerkjenne at kunstneren og residencyinstitusjonene lever i et gjensidig symbiotisk forhold. Sammen utgjør de potensielt en parasittisk organisme som lever av og på vertsorganismen, det være seg nasjonalstaten, regionale eller transnasjonale strukturer. Ved å undersøke den kreative risikoen kunstfeltet bygger på, undergraves legitimiteten de forsteinede og trege strukturene er avhengig av. Før det skjer må de sørge for å skaffe seg dype nok retoriske røtter til å livnære seg selv.

Så, for å svare på spørsmålet om, og eventuelt på hvilken måte, CRR omgår instrumentaliseringen og videreføringen av de negative konsekvensene av “neoliberaliseringen” av kulturarbeidernes arbeidssituasjon, må vi stille noen tentative spørsmål. Kan CRR sees på som et forsøk på å etablere en kunstnerisk samarbeidspraksis som et alternativ til akademiseringen av kunstutdannelsene etter Bologna-prosessen? Dette er en hypotese som er vanskelig å sette på prøve siden CRR nettopp bruker (i hvert fall tilsynelatende) det samme språket som ligger til grunn for etableringen av akademisk metode innenfor kunstutdannelsene. I kjernen av Bologna-prosessen ligger forsøket på å etablere evalueringskriterier for kunstnerisk output. Dette er et paradoks, som Dieter Lesage peker på i sitt essay Who’s Afraid of Artistic Research? On measuring artistic research output.[12] Her sier han at kunstakademiene historisk har etterstrebet å forfekte en kunst som er mindre akademisk og at “akademisk” kunst nettopp er blitt sett på som mangelfull og betegnede for en kunst som mangler kunstnerisk kvalitet. Videre peker han på misforholdet mellom det åpenbare potensialet i kunstnerisk research og problemet med å bedømme kunstnerisk output med akademiske vurderingskriterier.

Kreativ risiko
Som det står i programerklæringen til CRR: “...the project is focused on the research phase, the goal is to encourage new relationships, the testing of new ideas and the taking of creative risks.”[13] Hvordan skal vi så forstå begrepet “kreativ risiko”? Det er her Gilder kan sette oss på sporet av et svar gjennom motsetningsparet risiko og trygghet, og ved å se disse opp mot frihet og regulering. Ved å plassere kapitalismen i forlengelsen av etnologen Marcel Mauss’ beskrivelse av primitive sivilisasjoners gaveøkonomi, potlatch[14], plasserer Gilder sin økonomiske politikk i det samme landskapet som George Batailles generelle økonomi[15] som beskriver vår verdens uunngåelige tendens til å uproduktivt forbruke og sløse vår akkumulerte rikdom uten tanke på profitt. For Bataille er krig, pervers seksualitet og kunst naturaliserte fenomener og en del av vår natur som verken kan eller skal fortrenges, men heller sees som uttrykk for livsbetingelser. Dette stiller den menneskelige natur i opposisjon mot en rasjonell weberiansk forståelse av økonomi som handler om å akkumulerer og sikre rikdom. Det setter også Agambens bare life i et nytt lys når man som Bataille ser på den prekære erfaringen ikke som en unntakstilstand, men som betingelsen for kreativitet og utfoldelse. Som Gilder sier det: “...a society ruled by risk and freedom rather than by rational calculus, a society open to the future rather than planning it, can call forth an endless stream of invention, enterprise, and art". Jean-Joseph Goux, som har analysert forholdet mellom Gilder og Bataille, formulerer dette presist:

When it is a matter of giving a theology to capitalism, of infusing it with a grandeur that even its most brilliant defenders generally do not recognize, there is no route but the one Bataille has already mapped out, as if the singularity of capitalism could only be upheld by connecting it, despite everything, with an unchanging, anthropological base, most clearly revealed by primitive societies: the gift alone creates the glory and the grandeur. Therefore, from the start, Gilder is obliged to position himself on the terrain that Bataille has cultivated.[16]

Goux viser på denne måten elegant hvor kort avstand det er mellom radikal, om ikke surrealistisk, kritikk av kapitalismens hegemoni og et forsvar for denne. Gilder formulerer sin legitimering som et forsvar for sjansespillet, for det irrasjonelle i kapitalismen. Dette er akkurat det som synes å mangle i en instrumentell forståelse av kulturell produksjon hvor rasjonalistiske og positivistiske verdier får hegemoni over kunstens krav om å befinne seg i et fritt spill mellom ideer, materialer og erfaringer. Gilder sier videre:

The most dire and fatal hubris for any leader is to cut off his people from providence, from the miraculous prodigality of chance by substituting a closed system of human planning. (Gilder, 156)

Goux påpeker paradokset i at verken Mauss eller Bataille makter å se kapitalismen som en samtidig fortsettelse av potlatch, mens Gilder i 1980 ikke nøler med å ty til etnologien og gjør den til sin moralske garantist. Det er nettopp i en slik bevegelse, i omveltningen av den neoliberalistiske ideologien og instrumentaliseringen vi må se verdien av den “kreative risikoen” som ligger til grunn for CRR. Spørsmålet er om det er mulig for det venstreradikale hegemoniet, som er hell-bent på å repetere sitt egen marxistiske tankegods, å låne fra et neoliberalt vokabular for å legitimere sitt eget krav om frihet.

Moralsk risiko
For Gilder er allikevel både risiko og trygghet essensielle for kapitalismen. Begrepet moralsk risiko kommer fra økonomisk teori og betegner en situasjon hvor fravær av risiko fører til uforutsett adferd. “In economic theory, moral hazard is a situation in which a party insulated from risk behaves differently from how it would behave if it were fully exposed to the risk.”[17] Det klassiske eksemplet på moralsk risiko innen forsikring hvor vissheten om at man er forsikret og dermed er beskyttet mot risiko fører til flere ildspåsettelser, bevisst og ubevisst. I økonomisk teori er moralsk risiko utelukkende et negativt fenomen fordi det destabiliserer balansen og gir individer ufortjent gevinst uten noen investering i verdier eller risiko. I kunsten kan derimot moralsk risiko ansees som en grunnleggende produktiv strategi, nettopp fordi destabiliseringen av vante former for interaksjon mellom mennesker og det uforutsigbare er en nødvendig del av den pågående utforskningen av kunsten, mennesket og samfunnet.

Spørsmålet man må svare på for fremtiden er om CRR er en struktur som kan aktivere potensialet i den kreative og moralske risikoen og skape et frirom mellom presset fra instrumentalisering og neoliberalistiske strømninger i dagens- og den kommende politiske virkeligheten.

[1] Frieze Magazine, Issue 114, April 2008. http://www.frieze.com/issue/article/game_theory/

[2] Agamben, Giorgio, Homo Sacer. Stanford University Press Stanford California 1998.

[3] Finansiering (Nordisk ministerråd)
- Kriterier som speiler en politisk agenda

Organisering (BAC, FFKD, HKS)
- - Kriterier som svarer til politisk agenda
- - - Konseptuell buffer som skjermer deltagerne for politisk agenda (ingen krav til produksjon)

Deltagelse (Kunstnere, kuratorer osv.)
- - - - Materielle betingelser, økonomisk støtte osv.
- - - - - Diskursiv frihet
- - - - - - Kreativ risiko

[4] http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs/bologna/

[5] Bolognaprosessen har som må å etablere et felles system for all høyere utdannelse, også kunstutdannelsene. I denne sammenhengen refereres det til Bolognaprosessen kun i relasjon ti implikasjonene for kunstutdanningene.

[6] Gilder, George, Wealth & Poverty, Buchanan & Enwright, London 1982.

[7] Jean-Joseph Goux, General Economics and Postmodern Capitalism. Yale French Studies No. 178 1990, s 217

[8] Fra CRRs webside: http://www.crresidency.net/AboutCRR.html

[9] Luc Boltanski og Eve hiapello, The New Spirit of Capitalism. London: Verso 2005

[10] Blom, Ina, Sosial skulptur - Joseph Beuys, nevroplastisitet og sosial skulptur. Agora nr. 3 2010 side 105

[11] Dieter Lesage, Minimumsnærvær. Norsk Kunstårbok 2010, s 44-47

[12] www.artandresearch.org.uk/v2n2/pdfs/lesage.pdf

[13] http://www.crresidency.net/AboutCRR.html

[14] Potlatch er en gavefestival og et økonomisk systempraktisert av urinnvånere USA, teoretisert i Marcel Mauss’ Gaven (1923)

[15] Bataille, George, The Accursed Share, (orig. 1946.1949), Zone Books (1991).

[16] Jean-Joseph Goux, General Economics and Postmodern Capitalism. Yale French Studies No. 178 1990, s 226

[17] http://en.wikipedia.org/wiki/Moral_hazard

Back to basics

Fri, 16 Dec 2011 23:33:51 +0100

Verkene i Back to basics er laget av fire unge kunstnere: Frøydis Lindén, Inger Wold Lund, Tore Reisch og Anngjerd Rustand, og er frigjort fra opplagt dommedagssymbolikk. Likevel berører flere av verkene de eksistensielle problemstillingene som aktualiseres med forestillingen om undergangen som nært forestående. Ved at kunstnerne tar utgangspunkt i både rasjonell kategorisering, kollektiv overbevisning og individuelle opplevelser av natur og omgivelser samles verkene i et felt mellom vitenskap, tro og overtro. Videre reflekterer kunstnerne gjennom verkene over historiske og potensielle relasjoner mellom natur og kultur, og uttrykker bekymring knyttet til en tiltagende kulturell kolonialisering av omgivelsene. Samtidig vitner utstillingen om muligheten for en mer naturlig og umiddelbar omgang med verden.

Til utstillingen har kurator Eva Rem Hansen skrevet teksten med samme tittel som utstillingen; Back to basics, der hun diskuterer verdensbilder, kunst som kulturkritikk og vårt forhold til tid gjennom de fire nypoduserte verkene. Back to basics er Rem Hansens første kuratoriske prosjekt.

---------

Frøydis Lindén (1973) har studert keramikk på Hochschule Niederrhein i Krefeld, Tyskland, på Glas- og keramikskolen på Bornholm, og har en BA i keramikk (2006) og en MA i kunst (2011) fra Kunsthøgskolen i Bergen. Lindén har dessuten en mastergrad i agroøkologi (2002) fra Universitetet for Miljø-og Biovitenskap på Ås, som også er viktig i hennes kunstneriske virke. Linden har deltatt i en rekke samarbeidsprosjekter, som Cupola, med kunstnerkollektivet Ytter på USF Visningsrommet i Bergen (2010), Rasteplass Nytorget på Rogaland Kunstsenter (2010), landskapsprosjektet Eksperiment SUS 2 på Prosjekt Alven i Bergen (2010) og Eksperiment SUS 3 på Fron-fjellet (2010), Present med gruppen Før/Nu på Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal (2007), og Living Tool på Galleri Korea i Berlin (2007).

Inger Wold Lund (1983) har en MA i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo (2011). Hun har også studert ved Staatliche Hochschule für Bildende Künste Städelschule i Frankfurt am Main, Konstfack i Stockholm og Kunstakademiet i Århus. Hun har hatt separatutstillinger på Borderline Centre for Foreign Contemporary Art i Stockholm, Galleri Fisk i Bergen og på One Night Only på UKS i Oslo, og deltatt i gruppeutstillinger som Approaching is distancing på BKS Garage i København (2011), Reshuffling Forest på Holodeck i Oslo (2011), Festival Junger Talente 2010 i Frankfurt (2010), og Sympathy for the Devil og Multipple Stress på Museet for Samtidskunst i Oslo (begge i 2009). Wold Lund har også laget et verk til NRK-bygget på Marienlyst i Oslo.

Tore Reisch (1978) har studert ved Kunstskolen på Rotvoll i Trondheim, og har en MA i kunst fra Kunstakademiet i Trondheim (2011), hvor han nå jobber som verksmester i skulpturavdelingen. Han har deltatt i gruppeutstillinger som The artists are present på Trøndelag Senter for Samtidskunst (2011), Manufacturing today i Kulturbunkeren Dora i Trondheim (2010), og Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo (2007). Reisch har også gjort flere prosjekter i offentlig rom, som MA-prosjektet The Great Forgetting, en utendørsskulptur som nå tilhører Trondheim Kunstmuseums samling, og er permanent installert på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Anngjerd Rustand (1982) har studert ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm, og har en MA i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen (2010). Hun har hatt separatutstillinger på Holodeck i Oslo (2011)og Galleri N. Bergslien i Eidfjord (2011) og deltatt i en rekke gruppeutstillinger, som Opplandsutstillingen og Vestlandsutstillingen (begge i 2011). Rustand har også vært involvert i flere prosjekter med kunstnergruppen Ytter, som ART IS KUKU NU UT i Tartu, Estland (2011), Bergen Biennale’10 på Landmark og Entrée i Bergen, og Bergen Biennale II på The Woodmill, London (begge i 2011). Rustand startet og drev galleriet Borderline Centre for Foreign Contemporary Art i Stockholm i 2008-2010. Hun er også skribent, og har blant annet publisert kunstnerbøkene Erratic (2010) og Bolivia (2010), og er redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftet Vagant.

Eva Rem Hansen (1983) er kunsthistoriker, og tok mastergraden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Kontrastfylte kunstforståelser (2008). Etter studiene har hun arbeidet som universitetslektor ved Universitetet i Bergen, og forelest om moderne og samtidig kunst og kunstteori. Rem Hansen besitter også stillingen som informasjons- og formidlingsmedarbeider ved Hordaland kunstsenter, og arbeider ved siden av dette som fagredaktør for kunsthistorie på Masterbloggen.no, og som frilans skribent.

---------

Utstillingen er produsert av Hordaland kunstsenter. Frøydis Lindén, Inger Wold Lund, Tore Reisch og Anngjerd Rustand har mottatt BKH-prosjektstøtte fra Hordaland kunstsenter. Inger Wold Lund og Tore Reisch har mottatt Statens utstillingsstipend. Anngjerd Rustand er støttet av Lie Blikk AS i Sandnes. Frøydis Lindén ønsker å takke Arne Stensvand og Trude Slørstad ved Bioforsk Ås, Irén Lunde Knutsen ved Bioforsk Ullensvang, og håndverkerbedriftene Inn AS og Gjesdal Aluminium AS.

Bestilt dokument av Malak Helmy

Fri, 25 Nov 2011 17:21:18 +0100

[danser trekker en tilskuer opp på scenen etter kraven]

EN INNLEDNING INGEN HAR BESTILT

I dag formiddag sto denne innledningen mye klarere for meg, men da tankefølgen var halvveis ferdigtalt til meg selv, ringte en venn fra gamle dager. Jeg kjente ikke igjen nummeret. Jeg tok telefonen likevel. Han var nettopp blitt pappa. Jeg hørte gutten pludre over telefonen. Han fortalte om den mislykkede revolusjonen, at han var ute den 28. og de neste18 dagene, men nå skulle han sitte ved bassenget 6. oktober, «å, du mener demonstrasjonen i dag? Glem det, jeg gir faen i dem.» Ja, og jeg gir faen i deg. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre i dag. Jeg vet jeg har lyst til å gå, men ærlig talt, jeg tror ikke det har noe for seg i dag, og jeg begriper ikke hva det er de vil. Ikke-militære rettssaker for sivile, flott – for deg. Enda en revolusjon? Nei, for tidlig... dårlig forsøk... man må ha mer folk til revolusjon nummer to. Misvisende. Man mister mennesker. Har allerede gjort det. Stemningen er borte. I går snakket de om at man skulle være sint, og ved lunsjtider samme dag, var det andre som oppfordret til humor og badedrakter.

Men jeg kjeder meg. Jeg er lei av å skrive tekster. Jeg lengter etter et førspråklig rom hvor man kan streife omkring, et fantastisk sted å utforske. Et sted uten arkiver. Der man må føle seg fram. Et vannrikt sted. Men nei! Dette lar seg ikke gjøre utenom anarkiets og de magiske, gylne plommers land. Jeg tenker ofte på tekstens rom som dødens rom. Etter sigende setter man seg tanker i hodet, man blir besatt av forsøk med kunnskap om kilder og løsninger. Men det lar seg gjøre å leve i mørket. En slags levende død som vet hvordan man snor seg der: mørk, anarkistisk, kretser omkring uten noe bestemt utgangspunkt og mål. Vi skriver tekster for å beskytte den frie erfaring; beskytte den enkeltes riter og rettigheter, for å gi næring til kroppens lengsler. Å fylle et førspråklig rom hvor man bare har tanke for knull og kjærlighet. Vennen min sa: «Å du, jeg tenkte sånn en gang, jeg også, det er bare serotonin og oxytocin som gjør deg overstadig, det er snart slutt på galskapen.»

Jeg så en film i går. Vil du høre litt om den? Denne kvinnen, hun er rødhåret, holder enetale for en arisk utseende sovjetkommunisttype av en kunstløper om kunstnerens manglende evne til å elske et menneske. Hun gjør narr av hans tro på at han er der for å ofre seg for massene, hun irettesetter dette kunstens menneske og sier hun vil se action fra hans penis, han blir matt i knærne, faller for henne, elsker med henne, fire ganger, så kapper han hodet av henne med jernet under skøyta.

HENDELSE

[en mann svømmer i vannet med en svart gummislange om livet]

En gruppe, hver av dem omgitt av et dekk i sjøen, et øyeblikk i bølger og så flyter man inni dets legeme. Legemet er sårbart, for det vet ikke riktig hva det er, hva som påvirker det og hva det vil føre til. I hvert øyeblikk av en hendelse endres ens forfatning uten at det vet det. Det er nytelse og det er engstelse i denne opphengtheten.

[hender rynkete av sjøvann]

Kropp virker inn på kropp, bakke på føtter, føtter på holdning, holdning på stemmen, stemmen på tilhøreren, lyttingen på kroppen, kroppen på veggen, veggen på rommet, rommet på gjenstander i det, gjenstandene på kropper som betrakter, betraktningen på sinnet, sinnet på følelsene, følelsene på pulsen, pulsen på ord, ord på rytme, rytme på sansning, sansningen på sinnet, sinnet på hjertet, hjertet på kroppen – og alt sammen samtidig.

Noe trer fram og blir oversett.

[bevegelse i et rom]

Og så, i neste øyeblikk virker disse nye sammensetningene på hverandre igjen.

[bølger fra havet]

KUNNSKAP I BERO

Ikke-kunnskap det som er resultatet av enhver påstand når vi prøver å trenge inn til de fundamentale dybder i dens innhold, og som gjør oss utilpass.

– Georges Bataille

Uforutsigbarheten tar hensyn til hendelsens struktur.

– Jacques Derrida

SEPARASJONSANGST

«Displaced» Oraib Toukan (2011), flyttet skillevegg, Hordaland kunstsenter, under treverk, lakk.

(Nåværende OPPLEVELSE) ANGST

Angst for opplevelse uten kunnskap. Angst for ikke å ha kunnskap om manuset man opptrer etter. Angst for en kropp som utsettes for påvirkning uten at en sportskommentator forteller den om dens bevegelser. Angst for at dette øyeblikket kanskje ikke har noen mening. Angst for at det ikke er verd noe. Angst for at du ikke er verd noe. Kunnskap om at du ikke har noen verdi i et øyeblikks opplevelse, ikke mer enn en kopp i et rom har det. Angst for at vi er gjenstander med samme handlekraft, alle sammen. Angst over ikke å vite hva slags verdi man skal sette på nytelsen. Angst over ikke å vite hvordan nytelse skal oppleves. Angst for at nytelse bare kan omtales og frembringes med ord. Angst for hvordan man skal få brukt ordene riktig i riktig rekkefølge med riktig metronomisk rytme og riktig struktur. En angst over å være fanget i språket som skaper orden i tankene. Angst for at du ikke har noen verdi uten kunnskap. Angst over at du trenger kunnskap for å nyte. Angsten over at du bare kan føle nytelse hvis du kjenner verdien. Angsten over at du finner nytelse i å kjenne verdiens bane. Kunnskapen om verdi er det som gjør at kroppen din føles trygg og verdifull.

[distanse, ørken eller luftspeiling]

BILDE

En illusjon om kontroll ved å se på et bilde i vissheten om at du vet mer enn alt som er på dette bildet akkurat nå. En nytelse av å føle din hjernes kraft, at du kan frembringe ord og strukturer, at det ikke har forekommet noe tap av informasjon. At alt som har verdi er der.

Et hode projisert i en annen atmosfære med et annet tidsmønster. Fra denne andre atmosfæren ser hodet tilbake og betrakter nåtiden som et bilde i stillstand – å gjenoppleve for evig uten angst?

[strukket bilde]

Bare fra den andre atmosfæren kan man begynne å føle nytelse.

Først når oksygen blir lagt beslag på av ammoniakk og metan, i reduksjon.

En illusjon av å kontrollere tiden. En illusjon av målt, tellbar avstand mellom deg selv og bildet du holder. Styring med fremtiden til din fortidige kropp. Men det er bare en illusjon. Denne illusjonen var i går. I morgen kommer i dag til å bli i går, men i går vil fremdeles være i går. Gårsdager er alltid gårsdager. Unntatt i går, det er alltid i dag.

«If not Us, Who? If not Now, When?» Anetta Mona Chişa & Lucia Tkáčová – 1. mai 2011, Torgallmenningen, Bergen, Norge

Man vender bildet og setter en strek for hver dag: dette er en gårdag, dette er to gårdager, dette er tre gårdager. Og for hver strek føler man at de blir sterkere og mer synlige på avstand. Det er også en illusjon.

[statisk fjernsynsstøy]

UUTGRUNNELIG HENDELSE / MÅL

En skribent ved navn Nick Royle lanserer boken sin, «Quilt», på London School of Economics. En begivenhet der han gjerne leser et utdrag fra den nye boken. Han innleder med en kort forklaring av uttrykket «quilt»: 1. Quilt som teppe; 2. To quilt som middel for å svelge og 3. Quilt som et annet ord (fra det 18^. århundre) for en djevelskate. De tre termene bruker han for å utforske ideen om en «uutgrunnelig hendelse».

Han dekonstruerer kveldens tittel: «Uutgrunnelig (unfathomable) hendelse». Han innleder med en definisjon av uttrykket «fathom» (favn/favne) «Fathoms» og «unfathomables» er det jeg er opptatt av her. Han sier:

Fathom... som verb er

en. Å komme til bunns i;

å dykke i;

å trenge igjennom;

å gjennomskue;

og å forstå helt og fullt;

- dette er definisjonen i Oxford English Dictionary.

- OED har enda en definisjon, det er:

to.

Måle dybden av.

Kanskje er det en spenning mellom disse to betydningene –

favne: å forstå helt og fullt

favne: å måle dybder, men

ikke nødvendigvis å forstå helt og fullt.

Ordet fathom er gammelengelsk og betydde opprinnelig å favne om noe med utstrakte armer. Så det gammelsaksiske «fathoms» (flertall) var to utstrakte armer, og det var naturligvis slik vi fikk favner på seks fot hver... det er nok lengden på to armer hos en seks fot høy person.[1]

Den antroposentriske favn. Et middel til å slukke frykten for det ufavnelige, gjenlyder langt borte fra, misforståelser, fordreide ord, drømmer, tungemål, schizofrene vann ved å forvandle dem til målbare, regulerte, beregnbare, favner som far hadde god greie på.

Jeg hyller deg inn i mine armer, svarte natt!

Jeg slukker din blindhet og gjør deg til lys!

[fastholdt i et favntak på en perrong]

Jeg er ofte urolig for «kunstens» pedagogiske vending. Jeg er ofte urolig for den uomtvistelige verdien ved arkivet. Jeg er urolig over denne ubetingede humanismen. Det foruroliger meg å skulle tilskrive begreper som fremskritt en språklig, intellektuell kunnskap. All verdi samles i tanken, med en reduksjon av kroppens verdi, informasjonssamfunnets verdier. Kroppens tilværelse utslettes for det meste. Man lærer om kroppens politikk ved hjelp av innviklede teoretiske begreper. Og man hiver etter livet når man puster inn luft.

FEDDAN / RIM / EKKO

Fathom Feddan

Feddan Fathom

Fathom Fethan

Et nestenrim i lydene av områdebegreper. To ord som kanskje en gang var ett, gjenlyder bort fra hverandre med skiftende tider og steders tungetale. Men nei, det stemmer visst ikke. De har nok aldri kjent hverandre, de traff hverandre sent i livet og oppdaget at de var helt forskjellige oppfatninger om måling av naturen. Fathom er et mål som er stabilt som en mann som verken vokser eller endrer seg. Hans stabilitet gir orden til rommet. Regulert, et mønster, ordnet. Feddan er et mål basert på oksens påvirkning av forskjellig slags natur – et mål basert på energi – langsommere i våtmarker ved elven, raskere på tørt gress i innlandet – skiftende rom bestemt av skiftende tider.

Feddan er et arabisk flatemål (uttales faddān) og betyr «et par okser». Det blir brukt i Egypt, Sudan og Syria om et jordstykke et par okser kan pløye på et visst tidsrom. I Egypt er feddan den eneste ikke-metriske målenheten som ennå er i bruk. En feddan består av 24 kirat (175 m²)

[en skog / et sjekkested / lyd av vann]

BORTENFOR / RYTME / TAUSHET

Forhandlinger om jord må foregå utenfor området. På annen slags jord. Forhandlingene skjer mens man går omkring på denne andre formen for natur, kanskje i en skog. Først senere reforhandles det omkring et bord, sittende på stoler. Man må få avstand mellom stedet der fremtidige begivenheter skal utspille seg og stedet der dokumentet blir skrevet. En måte å forholde seg til et jordstykke med hodet, fra projeksjoner av bilder. Dette må til for å frembringe leselige ord, tanker, hensikter og dokumenter. Det er kanskje ikke så uvanlig at når man kommer tilbake til jordstykket og gjenoppretter sin forståelse med tanke på å forstå politikken, ved å forholde seg til verden fra kroppens standpunkt, så faller hukommelsen og sammenhengen i disse dokumentene fra hverandre.

Det å gå blir et hjelpemiddel for å gjenskape forestillingen om rytmen i naturen så kroppen kan nykalibreres etter sinnet. En metode for å utslette kroppsrytmer. Utenfra blir et annet landområde et flatt bilde. Et kart, en topologi. Uten økologi. Bilde av en natur. I teorien blir det lettere å komme til enighet. Fra denne siden merker man aldri dens rytme og flyt.

[kosmos eller en dyp, mørk hypnotiserende svarthet]

[økologi uten natur]

UUTGRUNNELIG AVSTAND

En fars død.

Et lands død.

Havdypet.

Under bokpresentasjonen forklarer Nick Royle den uutgrunnelige begivenheten som ens fars død er. Han forklarer at tanken på farens død som et redskap for å utforske det uutgrunnelige er noe man også finner i Drømmetydning. Også det en bok, en Freud sa ble skrevet «som en reaksjon på min fars død, det er – det mest tankevekkende tapet i en manns liv».

Da er det tapet av en kropp som endelig kaster en ut i en dyp tids uvitelige avstand, en dyp økologisk tid – til dypet med utforsking av drømmers tid, av død, av en annen bevissthet, av å være på kanten til noe annet. Det er bare i drømmenes flukt man ser hvordan livløse gjenstander opptrer, et alternativt underjordisk liv bestående av enkle levende og ikke-levende former – en tanke man knapt kan fastholde når en er våken.[2]

PEILING / DYP TID

Peiling er en metode for å måle havet ved hjelp av svingninger. Det er en usynlig strekning ned i dypet, en metode for tilegnelse av kunnskap ved å kalkulere en annen sans, sansen for forskjellige materialer og krefter. Lydbølger skaper relasjoner, de springer fra ett underlag og vender tilbake til et annet.

sounding (peiling)¹|ˈsounding |

substantiv

det å måle dybden i havet eller annen vannansamling.

• en måling som foretas med peiling. (vibrasjoner)

• bestemmelse av et hvilket som helst fysisk legeme på et dyp i havet eller en høyde i atomsfæren.

sounding²

adjektiv [attrib.] arkaisk

som gir fra seg lyd, særlig høy eller med gjenlyd: he went in with a sounding plunge.

• med imponerende lyd, men lite substans: the orator has been apt to deal in sounding commonplaces.

– (utdrag) New Oxford American Dictionary

HAV

The profound seas hiding unknown fathoms.

– Shakespeare, Vintereventyret

En saltdehydrering av språket. Et sted hvor tiden har gått tapt. Et sted hvor man sanser kroppen. Et sted der land samhandler med sjø, med lette bølger og temperatur som strekker seg over geometrisk usynlige avstander og projiserer dem som sitt fremtidige bilde. På himmelen avtegner det sine egne drømmer for å skape forvirring med hensyn til avstanden, til tiden, til kraften til dem som skaper og holder fram bilder.

Til sjøs går folk fra vettet når de kommer ut for et slikt tap av kontroll. Til sjøs går folk fra vettet når de innser at sinnet – dets hensikter, språk og dannelse er mindre verd her – her er man bare en gjenstand, som alt annet. Drømmedemokrati.

[fiskebein / hudskjelett /salt]

DOKUMENT

Skallet av avlagt slangehud.

Et bein.

Et manus.

En avhandling.

En attest.

Et forslag.

En fremtidig referanse.

En mann roper i ørkenen i 24 minutter. Han tar et bilde og gjør notater. Femten år seinere er han ikke lenger galning, men kunstner med et dokument om femten års kontinuerlig intensjon bak en funksjonsløs handling.

Møtereferat.

OPPLEVELSENS DØD

En tidligere levende kropps beskaffenhet. Et menneske er ifølge loven død hvis en dødsattest skrives ut av en godkjent lege. I dette øyeblikk er ikke mennesket lenger en person.

Når det kommer til stykket har ikke opplevelsen noen verdi, for den levner ikke spor. Opplevelsens verdi går til slutt tapt fordi vi ikke vet hvordan vi skal sette en prislapp på noe man ikke kan bruke til noe. Dermed går auraen, eller merverdien, tapt. Auraen går til slutt tapt fordi man tar den fram i lyset hver gang den overhodet kan opptre. Og med for mye lys bli auraen mer av et produkt.

Man risikerer at opplevelsens verdi, som gir hendelsen mening, utsletter opplevelsen fordi man blir besatt av å kjenne dens fremtid. Hendelsens verdi overføres fra øyeblikket da den skjer til et papir som gjør at den kan eksistere igjen og gjenoppleves. Henvisningen får høyere verdi. Dokumentet blir den formen vi lever gjennom.

– Gjør dette at etterskriftet forlenes en større verdi og tillit, som et monument?

– Det er jeg ikke så sikker på.

ET MÅL / VERDI / BEREGNE / METER

Ord

Peilinger

Bilde

Menneske

Okse

Persepsjon

Intensjon

DOKUMENT SOM BEVISMATERIALE

I 1980-årenes Forente arabiske emirater pleide en scenekunstner å dra ut i ørkenen og holde taler i en halv time til forsamlinger på ikke mer enn tre-fire og noen ganger bare én. Andre ganger dro han ut i ørkenen og kastet stein før han målte hvor langt han hadde kastet. Siden laget han en stor markløper, og da han la den fra seg, blåste den bort. En journalist spurte ham en gang hvilken funksjon disse arbeidene hadde? Han svarte at de var handlinger, happenings, begivenheter uten funksjon. Da journalisten spurte hvorfor – hvis hensikten var ikke å ha noen funksjon – publikum i det store og hele besto av folk som dokumenterte at arbeidet hans hadde funnet sted. Svaret var at dokumentasjon er belegg for intensjon (en intensjon om ikke-funksjon).

Folk tror ofte at dokument, monument, struktur eller begivenheter er belegg for menneskelig organisasjon – en menneskelig organisering som har sitt uttrykkelige opphav i intensjonene bak menneskelige tankeprosessers.

På kunstmarkedet legges det stor vekt på belegg for intensjon i menneskelige tankeprosesser. I dag, tretti år senere, vokser verdien av scenekunstnerens avmaterialiserte verk. Dokumenter om disse hendelsene er i omløp på museer.

Beviser for at et menneske laget dokumenter, som vitner om at han var til stede i naturen og som markerer intensjonens makt, et lys i det ukjente, uutgrunnelige mørket – en vei ut av det uutgrunnelige hav, en vei ut av drømmene, en vei ut av dyp økologi.

Med belegg for intensjon kan man rekonstruere sinnets betydning, atter konsolidere dets verdi og bevare det mot trusselen fra autonome gjenstander og drømmedemokratier. Dokumentet som belegg for intensjon blir et middel til å bevare verdien av menneskets fremskritt fremfor alt annet, nemlig en påstand om språkets makt blant levende systemer, makt til å unngå å bli oppslukt av økologien, et hjelpemiddel som dokumenterer en falmende eksistens.

Bevis for et øyeblikk i et menneskes liv. Bevis for et menneskeliv som nå er fraværende. Bevis for døden. Belegg som en form for legitimitet øyeblikket tilskrives, som gjør det synlig, leselig. Det er nok denne legitimiteten som gir verdi og verd.

Er verdien man gir legitimitet en måte å bekrefte at en viss aktør er et vesen? Er man redd for at det kan finnes høyere aktører – både levende og livløse aktører – som kanskje også har en slags høyere bevissthet og kan ha makt over oss – uten at de benytter seg av språk eller bilder?

FRYKTEN FOR ØKOLOGI

Egentlig virker det som om dokumentet er belegg for kunstverdenens frykt for mørket – et dypøkologisk mørke. Innen dypøkologien betraktes menneskelivet som bare en av mange likestilte deler av et globalt økosystem. Den mener at diamanter, en gaffel, en djevelskate, lysstråler, tenkte land og fantasifostre er like mye aktører i livets gang og at de har individuell og autonom eksistens utenfor menneskelig sansning. Alle objekter er likestilte. Og alle relasjoner er på like fot. Det være seg interaksjon mellom et menneske og et kunstverk eller interaksjonen mellom bomull og ild. Alle objekter begriper – på et vis – hverandres tilstedeværelse. Hvis kunstverdenen ville gå med på en slik oppfatning av demokratiet, ville til slutt alle verdibegreper gå helt i oppløsning. Så dokumentet blir et middel til å skille seg ut – som om man prøver å arkivere livsattester av frykt for faktisk å skulle ta stilling til forestillingen om at man er av lik verdi og oppleve ting med sporløse egenskaper. Språkets makt, både attestasjon og legitimitet ville begynne å defragmenteres. Hvordan skulle man så måle fremskritt?

Et oppbud av dokumenter, av arkiver, er et oppbud av frykt: frykt for hva det koster, frykt for å miste verdi. Dette er ingen uutgrunnelig frykt, de er tegn på ekte menneskelig frykt, tegn på at selv språket og den menneskelige bevissthet iblant ikke er større enn maurens forhold til sin nabo. Frykt for å miste verd. Frykt for å være uten verdi. Frykt for at vi i siste instans kan ha samme verdi som objekter/forestillinger/fiksjoner.

ANDRES SPORLØSE HANDLINGER

[hologram av Calla Lilies, en epilog og en ordliste]

Både levende og ikke-levende systemer skaper hendelser, strukturer, døgnfluer og kan vise til de mest mangfoldige organisasjonsformer – dette går tydelig fram av studier av selvorganisering og emergens i biologiske systemer.

Selvorganisering er et begrep som brukes om et system i dynamisk samspill med seg selv, som bygger og strukturerer seg selv. Det spesielle ved det er at organiseringen ikke styres av noen plan eller en leder eller koordinator. I stedet samhandler individer eller elementer i et system av dette slaget med lokale forhold. Det er et veldig mangfoldig, flyktig og dynamisk system i bevegelse, et med basis i pågående intern aktivitet og feedbackmekanismer. En av dets hovedbetingelser er at alle former for samhandlende elementer i systemet handler parallelt som likeverdige aktører i helheten, hvem systemet enn måtte bestå av. Når et stort antall individer handler samtidig, kan et system rive seg ut av en strukturløs tilstand og gi seg til å oppvise orden og mønster.

Emergens er et begrep som brukes om et system der helheten er større enn summen av delene. Eller rettere sagt, når en ny egenskap eller en uventet struktur kommer til syne i en gruppe elementer uten at man kan forklare det ut fra tilsetning av elementer til denne egenskapen eller strukturen, sies den å være «emergent». Paradigmeeksemplet er hvordan sinnet eller den menneskelige bevissthet er resultater av biokjemiske prosesser.

Et like uutgrunnelig eksempel er kanskje at den intrikate og mangfoldige strukturen som en soldatmaurtue representerer kan frembringes av selvorganiserende arbeid hos en så enkel livsform som en maur. Eller et tredje eksempel, dannelsen av en fullkommen sfære der en million fisk svømmer i stim – en fullkommen svirrende og koordinert bevegelse.

Det interessante ved dette er de tilfeller med orden og mønster som oppstår uavhengig av noen enkelt aktørs plan eller intensjon, men ut fra ytre forhold som kobler inn et system med feedbackmekanismer der enkeltaktører utfører individuelle handlinger uten å kjenne til sluttstrukturen, men ved å reagere på sine naboer – i takt med dem og hvor de reagerer intuitivt, uten å tenke. Det er en tilstand av tillit mellom likeverdige aktører hvor alle i fellesskap handler som én, og det som oppstår, er en høyere kollektiv bevissthet.

De etterlater ingen dokumenter som belegg for dette øyeblikket, preget som det er av dyptgripende intelligens og selvorganisering. Det er noe som bare oppstår for så å ta slutt. Beviset er selve hendelsen – verdien ligger i selvoppholdelsen i øyeblikket når denne emergensen oppleves.

Oversatt fra engelsk av Egil Fredheim.

[1] Link til: http://richmedia.lse.ac.uk/publicLecturesAndEvents/20110510_1830_unfathomableEvent.mp3 - lytt fra 5:45

[2] Link til Ralph Vaughan Williams “The Lark Ascending” http://www.youtube.com/watch?v=ZKz6XJlI_jk

Lansering: Bokhandel

Fri, 11 Nov 2011 17:21:48 +0100

Til lanseringen av bokhandelen har vi invitert Øystein Ustvedt til å samtale med leder av Hordaland kunstsenter Anne Szefer Karlsen om hans nye bok Ny norsk kunst (Fagbokforlaget, 2011). Boken er ment som en innføring i norsk kunst etter 1990, og er skrevet for å øke tilgjengeligheten til og kjennskapen til samtidskunsten. Ny norsk kunst er ment å gi leseren en oversikt over sentrale tendenser og utviklingstrekk i perioden, og innsikt i kunstnerskap som har gjort seg sterkt gjeldende de siste tiårene. Spørsmål som stilles vil være blant annet om hva som kjennetegner den de siste 20 årenes norske kunstscene? Er det mulig å nedtegne historien, samtidig som historien utspiller seg?

Hordaland kunstsenter bokhandel fører bøker av kunstnere med tilknytning til Hordaland, i tillegg til bøker fra anerkjente forlag slik som Afterall, Sternberg Press, Revolver, Hatje Cantz, JRP|Ringier, Les Presses du Réel, e-flux, samt mange flere mindre forlag og bøker fra ulike toneangivende institusjoner.

Tidsskrifter og fanziner vi har i hyllen er: Afterall, A priori, Biduon, B-post, Cine Qua Non, Concept Store, DOTDOTDOT, Ekfrase, Exhibitionist, first person – The Art Insider, Fukt, Gagarin, Gastronomica, Girls Like Us, Fillip, It’s Nice That, Journal for Northeast Issues, Kaleidoscope, Kuk & Parfyme, Kunsthåndverk, Kunst og Kultur, Lazlo Magazine, Little Joe, May, MONO KULTUR, n+1, No Order, Paletten, Parole, Petunia, Pyramid Power, ROV, Ultraviolet Magazine, Versuch, White Fungus, Wouldn’t it be nice…, Year.

--------

Øystein Ustvedt (1965) er kurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Han har magistergraden i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Ustvedt har tidligere vært kunstkritiker i Aftenposten, konservator ved Astrup Fearnley Museet og museumsleder ved Stenersenmuseet.

Arrangementet gjennomføres i samarbeid med Fagbokforlaget.

Kunstnerbøker

Thu, 10 Nov 2011 13:32:56 +0100

Artists’ Favourites
Institute of Contemporary Art
(Institute of Contemporary Art)
115 kroner

Hose Variations
Bjarne Bare
(Bjarne Bare)
150 kroner

Riffs
Yto Barrada
(Hatje Cantz)
280 kroner

Pasjon og Polemikk
Ingrid Berven
(ARThus Publisher)
200 kroner

Anne-Sophie Blytt
(2008)
40 kroner

Born in Flames
Lizzie Borden
(Occasional Press)
100 kroner

Portfolio Collection Vol. 42
Inger-Johanne Brautaset
(Telos)
140 kroner

Shadow Lessons
Per Christian Brown
(2008)
250 kroner

Karavane – Victor Linds Monument*
Erling Moestue Bugge
(Ctrl+Z Publishing/Torpedo Press)
120 kroner

The Making of the Means
Ben Cain
(2010)
200 kroner

Conversations 2009-2010
Ben Cain
(2011)
280 kroner

PSYOP Post-9/11 Leaflets
Red: Christoph Büchel & Giovanni Carmine
(JRP|Ringier)
130 kroner

Malerier 2000-2004
Therese Christensen
(2004)
50 kroner

Karavane – Kjartan Slettemarks Nixon Visions*
Boel Christensen-Scheel
(Ctrl+Z Publishing/Torpedo Press)
120 kroner

Len Lye
Red: Tyler Cann & Wystan Curnow
(Govett-Brewster Art Gallery/Len Lye foundation)
350 kroner

Sketches for a Mechanical Sunrise
Espen Dietrichson
(Torpedo Press)
200 kroner

An Aggeration of Adversary
Marius Engh
(Torpedo Press)
130 kroner

Figureheads
Marius Engh
(Torpedo Press)
75 kroner

Interiør i Stillhet
Lars Staffan Evjen
(2006)
50 kroner

Exercises in Hermetics
Black Friday
(Black Friday)
185 kroner

Classification of a spit stain
Ellie Ga
(dpn)
160 kroner

Steal this book
Dora Garcia
(Paraguay Press)
100 kroner

The Armenia Project
Unni Gjertsen & Liv Strand
(2011)
100 kroner

Surfacing
Katinka Goldberg
(Journal)
300 kroner

Desert Interviews
Piero Golia
(JRP|Ringier)
130 kroner

“It´s a poor sort of memory that only works backwards.”
Johan Grimonprez
(Hatje Cantz)
240 kroner

Klanger i Øyet
Carl Martin Hansen
60 kroner

Stille Øyeblikk
Per Helge Hansen
(2008)
50 kroner

Kunst, kultur og identitet
Harding Puls 48
(2010)
30 kroner

Inspirert av Olav H. Hauge og Geirr Tveitt
Harding Puls
(2008)
30 kroner

Substans
Vigdis Hareide
(2006)
50 kroner

Skulptur
Reinhard Haverkamp
(2007)
50 kroner

Dobbelt Hjul
Reinhard Haverkamp
(2009)
30 kroner

Fargens Magi
Synneva Heradstveit
(2007)
50 kroner

Observasjoner
Trine Hovden
(2005)
30 kroner

Line Hvoslef
(2008)
30 kroner

Rituelle, mytiske objekter
Line Hvoslef
(2005)
50 kroner

Arbeid/Works 1988-2004
Arne Ingvaldsen
(2004)
90 kroner

Arbeid/Works 2005-2009
Arne Ingvaldsen
(2009)
150 kroner

My Work and Me
Jahresring 57
(Verlag der Buchhandlung Walter Köning)
270 kroner

Strip the Auctioneer
Christian Jankowski
(NKV)
190 kroner

Natur og Abstraksjon
Aggi Folgerø Johannessen
(2005)
30 kroner

Works
LisBeth Johansen
100 kroner

Om Alt
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
230 kroner

Fotball med Meir
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
300 kroner

Kurt Johannessen
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
240 kroner

Alt og Ingenting
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
200 kroner

Eg er ein Frosk
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
200 kroner

Tida før Inkje
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
180 kroner

Evolusjon
Kurt Johannessen
(Zeth Forlag)
220 kroner

A Narrow Scene of Hypothetical Circumstances
Sveinn Fannar Jóhannsson
(Teknisk Industri AS)
200 kroner

Black and White and Everything In-Between
Marte Johnslien
(2008)
239 kroner

Help Young Worlds
Ad De Jong
(1857)
100 kroner

No Holds Barred
Kjetil Kausland
(Ctrl+Z Publishing)
100 kroner

Northern Comfort
Annette & Caroline Kierulf
(2003)
50 kroner

Prospectus
Ben Kinmont
(JRP|Ringier)
180 kroner

Værelser
Anne Knutsen
40 kroner

Estate
Aleksander Komarov
(Torpedo Press)
150 kroner

Retrospective
Steinar Haga Kristensen
(Torpedo Press)
250 kroner

Sierandenfabels/Jewellery fables
Felieke van der Leest
(Museums & Galleries)
225 kroner

Koldnålsraderinger
Anne-Britt Lerøy
40 kroner

Things Contemporary
Alon Levin
(2009)
140 kroner

Åse Ljones
(2007)
50 kroner

Night View from the Soap Factory
Lewis & Taggart
(2010)
50 kroner

Tegninger 2008-2009
Magnar Moen
(2009)
30 kroner

Hendelser på papir og sporet mot det uerfarte
Magnar Moen
(2007)
20 kroner

We Who Feel Differently
Red: Carlos Motta & Cristina Motta
(Ctrl+Z Publishing)
180 kroner

Anne Helen Mydland
(2004)
30 kroner

Raffle Tickets and Midges
Imi Maufe
(2008)
100 kroner

10 Days Skiing from Hut to Hut, Stølsheimen
Imi Maufe
(2008)
500 kroner

Transportør Teleportør
Ministry of Transport and Communications
(2011)
50 kroner

Perliskuu
Torill Nøst
(2009)
75 kroner

Malerier
Rolf Monsen
50 kroner

Malerier
Lillian Presthus
(2011)
280 kroner

Fly me to the Moon
Eik Van der Pol
(Steinberg Press)
185 kroner

Weak Whitepowers
Julie Lillelien Porter
(2010)
70 kroner

Billedfortellinger
Elly Prestegård
(2008)
150 kroner

The Ice Cream Social
David Robbins
(JRP|Ringier)
75 kroner

Rød-Rydland
Vibeke Rød Kjøde & Elisabeth Rydland Nilssen
(2011)
100 kroner

Reading Book Titles
Lillian Samdal
(2010)
150 kroner

I am Trying to Steal it Back
Red: Stefanie Böttcher & Katerina Sedá
(Revolver Pusblishing)

Inside the White Cube
Yann Sérandour
(JRP|Ringier)
170 kroner

Hilde Skjeggestad
(2006)
40 kroner

Malerier
Torunn Skjelland
(2009)
50 kroner

“
Anders Smebye
(Torpedo Press)
75 kroner

When Santya Claus Came to Town with Solvognen
Solvognen
(Torpedo Press)
74 kroner

The End is The Beginning
Kasper Sonne
(Revolver Publishing)
200 kroner

Arkiv: De ufullendte
Kari Steiheug
(Magikon forlag)
298 kroner

Quadrangle
Leroy Stevens
(Small World)
200 kroner

Hito Steyerl, solo exhibition
Hito Steyerl
(Henie Onstad kunstsenter)
50 kroner

So, How Do You Think You're Doing?
Nina Strand
(Journal)
250 kroner

Malerier
Torild Stray
(2006)
60 kroner

Eruption
Torild Stray
(2010)
60 kroner

Arktis Blå
Anne Sæland
(2005)
50 kroner

City Angel – preparing a private space
Bjørg Taranger
(2004)
40 kroner

Urban Mosaikk
Bjørg Taranger
(2010)
30 kroner

Karen Rebekka Vasstrand
(2006)
20 kroner

The Portable John Latham
Red: Anthony Hudek & Athanasios Veilos
(Occasional Papers)
130 kroner

Ambrosia Tønnesen “Steinhugger i det Fine”
Jorunn Veiteberg
(Pax forlag)
399 kroner

What is Positive? Why?
Red: Hilde de Bruijn & Gavin Wade
(Kunsthalle Exnergasse)
95 kroner

Art in Ruins and Unknown Stranger, London 1994, an unpublished project for Frieze
Eva Weinmayr
(Occasional Press)
60 kroner

Through Symbolic Worlds
Stephen Willats
(Control)
85 kroner

To the Margin and Back
Andrzej Wróblewski
(Van Abbe Museum)
310 kroner

Corpus
Kari Aasen
50 kroner

Tekst

Thu, 10 Nov 2011 13:32:34 +0100

Antologier og utstillingskataloger

A.C.A.D.E.M.Y
Red: Angelika Nollert & Irit Rogoff
(Revolver Publishing)
185 kroner

AC | DC – Contemporary Art Contemorary Design
Red: Jean-Pierre Greff
(JRP|Ringier)
220 kroner

A Thousand Eyes: Media Technology, Law and Aesthetics
Red: Marit Paasche & Judy Radul
(Sternberg Press)
198 kroner

Activity
Red: Cristoph Keller
(JRP|Ringier)
220 kroner

Adventures in Art
Sue Hubbard
(Other Criteria)
260 kroner

The Artist as an Instigator of Changes in Social Cognition and Behaviour
Stephen Wilats
(Occasional Papers)
110 kroner

Artists as Inventors
Red: Dieter Daniels & Barbara U. Schmidt
(Hatje Cantz)
200 kroner

Autopsi – Mere end 500 anskuelser
Kristina Ask, Elsebeth Jørgensen & Jørgen Michaelsen
(DPU)
120 kroner

Be Nice Share Everything Have Fun
Red: Stefan Kalmar & Daniel Pies
(Koening Books)
370 kroner

Black Sphinx – On the Comedic in Modern Art
Red: John C. Welchman
(JRP|Ringier)
120 kroner

The Catalyst
Yvett Brackman
(Sami Art Festival)
50 kroner

The Clandestine Histories of the OHO Group
Misko Suvakovic
(Zavod P.A.R.A.S.I.T.E)
125 kroner

Code:RED
Red: Tadej Pogacar
(Zavod P.A.R.A.S.I.T.E)
240 kroner

Collage Culture
Aaron Rose, Mandy Hahn & Brian Roettinger
(JRP|Ringier)
180 kroner

The Continuous Art Class – The Novi Sad Neo-Avantgarde of the 1960´s and 1970´s
Red: New Media Center
(Revolver Pusblishing)
80 kroner

Cryptozoology Out of Time Place Scale
Loren Coleman
(JRP|Ringier)
170 kroner

The Curse of Bigness
Dexter Sinister
(2010)
45 kroner

The Collected Writings of Jon Thompson
Jon Thompson
(Ridinghouse)
210 kroner

The Creative Act
Red: Tone Hansen
(Henie Onstad Art Centre)
80 kroner

Critical Complicity
Lisa Mazza & Julia Moritz
(Schlebrügge.Editor)
135 kroner

Dear Images
Red: Daniel McClean & Karsten Schubert
(Ridinghouse)
240 kroner

…dontstopdontstopdontstop
Hans Ulrich Obrist
(Sternberg Press)
115 kroner

Double Act. 1917
Marysia Lewandowska
(Sami Art Festival)
50 kroner

Duet for Cannibals
Red: Inti Guerrero
(Jap Sam Books)
110 kroner

East Coast Europe
Red: Markus Miessen
(Sternberg Press)
95 kroner

Es Ist Schwer das Reale Zu Berühren
Red: Søren Grammel & Maria Lind
(Revolver Publishing)
185 kroner

Cultural Activism Today
Red: BRAVO
(2007)
170 kroner

A Fiesta of Though Choices
Red: Maria Lind & Tirdad Zolghadr
(Torpedo Press)
150 kroner

Fluxus
Red: Caroline Ugelstad
(Henie Onstad Art Centre)
198 kroner

For All Audiences
Red: Fernando Quincoces
(Revolver Publishing)
185 kroner

From Tomorrow On
Red: Will Bradley
(MIRIAD)
50 kroner

Fundamentalism of the New Order
Red: Charlotte Brandt, Lars Bang Larsen & Christina Ricupero
(Nifca/Lukas & Sternberg)
115 kroner

The Garden of Forking Paths
Red: Lars Bang Larsen
(JRP|Ringier)
390 kroner

The Grand Domestic Revolution Goes On
Binna Choi & Maiko Tanaka
(Bedford Press)
100 kroner

Essays Lectures
Sven-Olov Wallenstein
(<axl>)
175 kroner

Human Condition
Red: Adam Budak
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
270 kroner

Expect Anything, Fear Nothing
Red: Mikkel Bolt Rasmussen & Jakob Jakobsen
(Nebula)
200 kroner

Hotel Polar Capital
Red: Hilde Methi & Kristin Tårnesvik
(Sami Art Festival)
200 kroner

Idols of the Market
Sven Lütticken
(Sternberg Press)
145 kroner

Images of Farming
Red: Wapke Feenstra, Antje Sciffers
(Jap Sam Books)
185 kroner

Interlude: The Reader´s Traces
Mariana Castillo Deball
(Revolver Publishing)
185 kroner

In The Poem About Love You Don´t Write The Word Love
Red: Tanya Leighton
(Sternberg Press)
180 kroner

Internal Necessity
Tirdad Zolghadr
(Sternberg Press)
145 kroner

The Inventors of Tradition
Beca Lipscombe & Lucy McKenzie
(Köening Books)
300 kroner

Judgment and Contemporary Art Criticism
Red: J. Khonsary & M. O´Brian
(Artspeak)
125 kroner

Kunsthåndverk – Frå tause ting til talande objekt
Jorunn Veiteberg
(Pax Forlag)
299 kroner

Kunst og Prekaritet
Eivind Slettemeås
(Torpedo Press)
150 kroner

Land of Human Rights
Laila Huber
(Revolver Publishing)
145 kroner

Lapdogs of the Bourgeoise
Red: Nav Haq & Tirdad Zolghadr
(Sternberg Press)
145 kroner

L´oeuvre, plus que jamais
Red: Abdellah Karroum & SandrineWymann
(Editions Hors Champs)
200 kroner

Let´s Talk about Nationalism
Red: Rael Artel
(Public Preparation)
55 kroner

Ballongmagasinets Lydbok
Red: Yngvild Færøy & Søssa Jørgensen
(Torpedo Press)
150 kroner

Maps and Legends
Red: Luca Cerizza
(BSI)
145 kroner

Neighbourhood, room, neighbour, guest?
Oda Projesi
(Revolver Publisher)
185 kroner

Next Flag
Fernando Alvim, Heike Munder & Ulf Wuggenig
(JRP|Ringier)
225 kroner

The Nightmare of Participaction
Markus Miessen
(Sternberg Press)
115 kroner

The Need to Document
Red: Vit Havránek, Sabine Schaschl-Cooper & Bettina Steinbrügge
(JRP|Ringier)
120 kroner

Norsk Kunstårbok 2010
Red: Ketil Nergaard
(Pax Forlag)
398 kroner

Ny Norsk Kunst etter 1990
Red: Øystein Ustvedt
(Fagbokforlaget)
469 kroner

One Day Sculpture
Red: David Cross & Claire Doherty
(Kerber Art)
190 kroner

On Surplus|Value in Art
Diedrich Diederichsen
(Witte de With Publishers)
115 kroner

Open Cultures and the Nature of Networks
Felix Stadler
(Revolver Publishing)
80 kroner

Post/Porn/Politics
Red: TimStüttgen
(B_Books)
230 kroner

Psycho Buildings
Red: Ralph Rugoff
(Hayward Publishing)
330 kroner

Pre-Specifics
Red: Vera Bühlmann & Martin Wiedmer
(JRP|Ringier)
185 kroner

Pop or Populus
Bettina Funcke
(Sternberg Press)
145 kroner

The Populism Catalogue
Red: Lars Bang Larsen, Christina Ricupero & Nicolaus Schafhausen
(Lukas & Sternberg)
250 kroner

Reality Check – Art & Activism Reader
Red: Madeleine Park
(Trøndelag Senter for Samtidskunst)
70 kroner

The Ramallah Lecture
Jakob Jakobsen
(Nebula)
115 kroner

Rehearsing Realities
Red: Francesco Pedraglio, Caterina Riva & Pieternel Vermoortel
(FormContent)
160 kroner

The Renaming Machine – The Book
Red: Suzana Milevska
(Zavod P.A.R.A.S.I.T.E)
355 kroner

Retrospektiv: Film- og Videokunst i Norge, 1960-90
Red: Farhad Kalantary & Linn Lervik
(Atopia)
350 kroner

The Road to Mental Decolonialization (DocumentationDVD)
Kuratorisk Aktion
(Sami Art Festival)
100 kroner

Samlede Kunstkritikker
Erlend Hammer
(Ctrl+Z Publishing)
160 kroner

Saving the Image – Art After Film
Red: Tanya Leighton & Pavel Büchler
(CCA/MMU)
150 kroner

See This Sound
Red: Cosima Rainer, Stella Rollig, Dieter Daniels & Manuela Ammer
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
280 kroner

See This Sound – Audiovisuology 2
Red: Dieter Daniels & Sandra Naumann
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
280 kroner

Site of Sound #2
Brandon LaBelle & Claudia Martinho
(Errant Bodies Press)
200 kroner

Skulpturlandskap Nordland
Red: Maaretta Jaukkuri
(Press)
440 kroner

Skulpturvandringer i Bergen
Anne Helene Falnes Skogland
(Bergen kommunes Fond til kunstnerisk utsmykking av byen)
100 kroner

The Master Builder
Red: Sara De Bondt & Fraser Muggeridge
(Occasional Papers)
60 kroner

Revolution is not a Garden Party
Red: Maja & Reuben Fowkes
(MIRIAD)
120 kroner

Sleppet
Red: Jørgen Larsson
(+3DB Records)
200 kroner

State Legacy – Research in the Visualisation of Political History
Red: Zhuan Huang
(Righton Press)
240 kroner

Space Invaders – A discussion about painting, space and its hybrids
Red: Sabine Schaschl-Cooper
(JRP|Ringier)
170 kroner

Tactics of Invisibility
Red: Gudrun Ankele, Emre Baykal & Daniela Zyman
(JRP|Ringier)
180 kroner

Talking Art – Interviews with Artists Since 19976
Red: Patricia Bickers & Andrew Wilson
(Ridinghouse)
190 kroner

Tekster i utvalg
Håkon Bleken
(Torpedo Press)
150 kroner

Thinking Through Craft
Glenn Adamson
(Berg Publisher & V&A)
250 kroner

UKS-Forum No. 1 - Dream Politics
Red: Marie Buskov, Steffen Håndlykken & Victoria Pihl Lind
(UKS)
90 kroner

Translated by
Red: Charles Arséne-Henry & Shumon Basar
(Bedford Press)
100 kroner

Unofficial Deposited Records, 2005
Elsebeth Jørgensen & Pia Rönicke
(2005)
150 kroner

Urban future Manifestos
Red: Peter Noever
(Hatje Cantz)
205 kroner

Utopia of Sound
Red: Diedrich Diedrichsen
(Schlebrügge.Editor)
180 kroner

Variantology 1
Red: Siegfried Zielinski & Silvia M. Wagnermaier
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
410 kroner

Variantology 3
Red: Siegfried Zielinski & Eckhard Fürlus
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
400 kroner

Variantology 4
Red: Siegfried Zielinski & Eckhard Fürlus
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
450 kroner

Visible
Red: Angelika Burtscher & Judith Wielander
(Sternberg Press)
215 kroner

We Shall Survive in the Memory of Others (DVD)
Vilém Flusser
(Universität der Künste Berlin)
160 kroner

What Does Public Mean?
Red: Tone Hansen
(Torpedo Press)
200 kroner

What is authority?
Henrik Olesen
Pork Salad Press
280 kroner

The way between Belgrade and Prishtina has 28000 un-proper build objects.
Red: Albert Heta & Vala Osmani
(Stacion Center for Contemporary Art, Prishtina)
175 kroner

Wish You Were Here
Nynne Haugaard & Nikolaj Kilsmark
(Revolver Publishing)
185 kroner

World Question Center (Reloaded)
Red: Maria Hlavajova & Jill Winder
(BAK)
80 kroner

Wait to Wait
Boris Groys & Andro Wekua
(JRP|Ringier)
130 kroner

The Trials of Art
Red: Daniel McClean
(Ridinghouse)
240 kroner

Artist Writing

Yours Truly
Jacob Fabricius
(Pork Salad Press)
210 kroner

(pause) 21 Scenes concerning the silence of Art in Ruins
Eva Weinmayr
(Occasional Papers)
105 kroner

Red Flags
Joe Scanlan
(Paraguay Press)
160 kroner

Geometries
Guillevic
(UDP)
100 kroner

5 Meters of Poems
Oquendo de Amat
(UDP)
160 kroner

After You, Dearest Language
Marisol Limón Martinez
(Ugly Duckling Presse)
120 kroner

Parrot
Karl Larsson
(Paraguay Press)
100 kroner

I, Coleoptile
Kristin Cmelka & Ann Cotton
(BDP)
100 kroner

A Stack of Books
Triin Tamm
(2011)
75 kroner

The Readymades
John Holten
(BDP)
146 kroner

Momentary Monument I
Lara Favaretto
(Archive Books)
240 kroner

Letter to Robin Kinross
Andy de Fiets
(True true true)
45 kroner

Ventrakl
Christian Hawkey
(Ugly Duckling Presse)
120 kroner

Vanishing Point: How to disappear in America without a trace
Red: Susanne Bürner
(Revolver Publishing)
45 kroner

What do You Want?
Marina Temkina
(Ugly Duckling Presse)
115 kroner

“Dialogues” A film by Owen Land
Red: Philippe Pirotte & Julia Strebelow
(Kunsthalle Bern & Paraguay Press)
145 kroner

Answer to an Inquiry
Robert Walser
(UDP)
125 kroner

Alone, Desperate and Going Nowhere
Paul Haworth
(True true true)
85 kroner

Silk Handkerchiefs
Paul Haworth
(True true true)
85 kroner

Shahrzad History
Shirana Shahbazi, Manuel Krebs & Tirdad Zolghadr
(JRP|Ringier)
145 kroner

Three Banquets for a Queen
Charlotte Birnbaum
(Sternberg Press)
120 kroner

Sanctuary
Brian Dillon
(Sternberg Press)
120 kroner

Art Always Has Its Consequences
Dora Hegyi, Zsuzsa Lazlo, Emese Suvecz & Agnes Szanyi
(Sternberg Press)
135 kroner

The Form of the Book Book
Red: Sara De Bondt & Fraser Muggeridge
(Occasional Papers)
125 kroner

Now What? Artists write!
Red: Mark Kremer, Maria Hlavajova & Annie Fletcher
(BAK)
185 kroner

Collected Writings
Richard Prince
(Hatje Cantz)
240 kroner

Formidling og pedagogikk

A well respected man, or book of echoes
Wendelien van Oldenborgh
(Casco/Sternberg press)
135 kroner

Announcements
Departement Medien & Kunst, hgkz und Kunsthalle Zürich
(JRP|Ringier)
180 kroner

Ch-ch-ch-changes
David Mollin & John Reardon
(Ridinghouse)
190 kroner

Engage: the international journal of visual art and gallery education

Issue 12: Book Art Karen Raney
90 kroner
Issue 15: Art for Encounter
90 kroner
Issue 16: Imagination
90 kroner
Issue 17: Regeneration
90 kroner
Issue 18: Research
90 kroner
Issue 19: Diversity
90 kroner
Issue 20: Strategic Interpretation
90 kroner
Issue 21: Art and Climate Change
90 kroner
Issue 22: Young People and Agency
105 kroner
Issue 23: Disability and Access:
105 kroner
Issue 24: Digital Doorway
105 kroner
Issue 25: Family Learning
105 kroner
Issue 26: Marketing and Gallery Education
105 kroner
Extra: Museums and Galleries as Learning Places
90 kroner
Envision: a handbook
105 kroner
How red is red? A toolkit for Art in the Early Years
(Engage)
125 kroner

Estetikk, en innføring
Kjersti Bale
(Pax forlag)
299 kroner

Hva er et bilde?
Siri Meyer
(Pax forlag)
299 kroner

I Need the Truth and Aspirin
Red: Iratxe Jaio, Kirsten Leenaars
(Piet Zwart institute)
95 kroner

Kunstinstitusjoner og kuratering

Publich Preparation
Red: Rael Artel & Airi Triisberg
(Publuch Preparation)
55 kroner

The Biennial Reader – The Bergen Biennial Conference
Red: Elena Filipovic, Marieke Van Hal & Solveig Øvstebø
(Hatje Cantz)
280 kroner

Lokalisert
Red: Anne Szefer Karlsen, Morten Kvamme & Arne Skaug Olsen
(Ctrl+Z Publishing)
200 kroner

Global Studies
Red: Hans Belting, Jacob Birken, Andreas Buddensieg & Peter Weibel
(Hatje Cantz)
320 kroner

Changes in Museum Practice
Red: Hanne-Lovise Skartveit & Katherine Goodnow
(Museum of London & Berghahn Books)
300 kroner

Hvordan Tenke Museum i Dag?
Tone Hansen
(Kunsthøgskolen i Oslo/Torpedo Press)
200 kroner

(Re)Staging the Art Museum
Red: Tone Hansen
(Revolver Publishing)
215 kroner

The Best is Yet to Come
Red: Livia Pãldi
(Zavod P.A.R.A.S.I.T.E)
260 kroner

Contemporary Art and the Museum
Red: Peter Weibel & Andrea Buddensieg
(Hatje Cantz)
240 kroner

Collecting Contemporary Art
Red: Andrea Bellini
(JRP|Ringier)
80 kroner

Post-Propaganda
Jonas Staal
(The Netherlands Foundation for Visual Arts, Design and Architecture)
115 kroner

Institutional Critique And After
Red: John C. Welchman
(JRP|Ringier)
150 kroner

Institution Building
red: Nikolaus Hirsch, Phillipp Misselwitz, Markus Miessen & Matthias Görlich
(Sternberg Press)
145 kroner

The Question of the Day
Red: Nicolaus Schafhausen & Julia Moritz
(Sternberg Press)
115 kroner

Under Construction
Red: Vanessa Joan Müller & Nicolaus Schafhausen
(Verlag der Buchhandlung Walther Köning)
130 kroner

A Manual for the 21^st Century Art Institution
Red: Shamita Sharmacharja
(Koening Books)
260 kroner

General Idea
Red: Frederic Bonnet
(JRP|Ringier)
250 kroner

Generator - Ni kunstinngrep i Trondheims offentlige rom
Red: Tssk
(Trøndelag senter for samtidskunst)
60 kroner

Independent Spaces
Red: Valentina Anker
(JRP|Ringier)
75 kroner

Parallell historia – Skånes kontarenor 1968-2008
Red: Carl Lindh, Emma Reichert & Elena Tzotzi
(Signal)
250 kroner

Forening Marienborg Atelierfellesskap
Red: Kjersti Berg
(Foreningen Marienborg)
200 kroner

Ta bildene ned – det er Krig! BKHF 1931-2006
Red: Åse Løvgren & Stine Gonsholdt
(2006)
40 kroner

Vestlandske Kunstmisjon anno 2003-2005
Red: Hilde Kjønniksen & Torunn Skjelland
(2003)
50 kroner

Art Always Has its Consequences
Red: Ivet Curlin, Ana Devic, Natasa Ilic & Sabina Sabolovic
(What, How & for Whom)
200 kroner

L´appartement 22
Abdellah Karroum
(Éditions hors champs)
250 kroner

---

Curating Subjects
Red: Paul O´Neill
(Occasional Table)
150 kroner

Curating and the Educational Turn
Red: Paul O´Neill & Mick Wilson
(Occasional Table)
180 kroner

Exhibition Prosthetics
Joseph Grigely
(Sternberg Press)

Exhibiting the New Art
Christian Rattemeyer
(Afterall Books)
150 kroner

Kurator?
Red: Thale Fastvold & Tanja Thorjussen
(Locus)
198 kroner

Everything You Wanted to Know About Curating*
Hans Ulrich Obrist
(Sternberg Press)
95 kroner

Raising Frankenstein
Red: Kitty Scott
(Koening Books)
140 kroner

A Brief History of Curating New Media Art
Red: Sarah Cook, Beryl Graham, Verino Gfader & Alex Lapp
(CRUMB)
100 kroner

Individual Methodology
Harald Szeemann
(JRP|Ringier)
145 kroner

When Attitudes Escape Form
Isabel Zürcher
(Revolver Publishing)
145 kroner

Continuing Dialogues – A Tribute to Igor Zabel
Red: Christa Benzer, Christine Böhler & Christiane Erharter
(JRP|Ringier)
145 kroner

The Curator’s Egg
Karsten Schubert
Ridinghouse
150 kroner

Kunsthøgskolen i Bergen

Sensuous Knowledge No. 1 – Another Way of Knowing
Søren Kjærup
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 2 – The Debate on Research in the Arts
Henk Borgdorff
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 3 – Lighting from the Side
Aslaug Nyrnes
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 4 – Enabling Knowledge
Klaus Jung
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 5 – Unloud
Duncan Higgins
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 6 – Artistic Research within the Fields of Science
HenkBorgdorff
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Sensuous Knowledge No. 7 – Don´t touch me (…) / Commissioning a Piece of Music
Alwynne Pritchard / Roar Sletteland
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Forskyvninger
Tone Saastad
(Kunsthøgskolen i Bergen)
270 kroner

Fragments of Matter
Jeannette Christensen
(Kunsthøgskolen i Bergen)
350 kroner

El Greco Revisited
Jon Arne Mogstad
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Närmare | Closer
Caroline Slotte
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Himmelrike
Christine Hansen
(Kunsthøgskolen i Bergen)
150 kroner

Biography of a Photograph
Johan Sandborg
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Shadpws/Markings/Other Stories
Jeremy Welsh
(Kunsthøgskolen i Bergen)
100 kroner

The Transit Zone
Jeremy Welsh
(Kunsthøgskolen i Bergen)
150 kroner

Allegoriens Tilbakekomst
Wencke Qvale
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

The Academy and the Corporate Public
Stephan Dillemuth
(Kunsthøgskolen i Bergen)
195 kroner

Looking for Painting
Patric Entian
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Klack Klack
Doris Frohnapfel
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Border Horizons
Doris Frohnapfel
(Kunsthøgskolen i Bergen)
250 kroner

Staged Spaces / Staged Bodies
Karen Kipphoff
(Kunsthøgskolen i Bergen)
150 kroner

Pure and Promiscuous
Sunniva Mcalinden
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Liquid Matter
Dan Mihaltianu
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

Divided Files
Dan Mihaltianu
(Kunsthøgskolen i Bergen)
200 kroner

En plass i Solen
Kjersti Solberg Monsen m.fl.
(Kunsthøgskolen i Bergen)
80 kroner

Photogravure
Jan Pettersson
(Kunsthøgskolen i Bergen)
300 kroner

Ting Tang Trash – Oppvinning i Samtidskeramikken
Jorunn Veiteberg
(Kunsthøgskolen i Bergen)
250 kroner

Ting Tang Trash – Upcycling in Contemporary Ceramics
Jorunn Veiteberg
(Kunsthøgskolen i Bergen)
250 kroner

Craft in Transition
Jorun Veiteberg
(Kunsthøgskolen i Bergen)
250 kroner

Vær Så God Sitt – Levende Norsk Møbeldesign
Einar Wiig
(Eget Forlag)
200 kroner

Performance

25 – An Anthology for the 25^th Anniversary of BIT Teatergarasjen
Red: Marie Nerland
(BIT Teatergarasjen)

Conversation Pieces
Red: Frederique Bergholtz
(Revolver Publishing)
130 kroner

Experience, Memory, Re-enactment
Red: Anke Bangma, Steve Rushton & Florian Wüst
(Piet Zwart Institute)
185 kroner

In the Mode of Giving
Red: Ingrid Hentschel, Una H. Moehrke & Klaus Hoffmann
(Kerber)
250 kroner

It takes place when it doesn´t
Red: Martina Hochmuth, Krassimira Kruschkova & Georg Schöllhammer
(Revolver Publishing)
185 kroner

Lecture Performance
Red: Kathrin Jentjens, Radmila Joksimovic, Anja Nathan-Dorn & Jelena Vesic
(Revolver Publishing)
185 kroner

(Mis)reading Masquerades
Red: Frederique Bergholtz & Iberia Perez
(Revolver Publishing)
260 kroner

Looking, Encountering, Staging
Red: Anke Bangma
(Revolver Publishing)
185 kroner

Bodies Voices Memories
Red: Anke Bangma, Deidre M. Donoghue, Lina Issa & Katarina Zdjelar
(Piet Zwart Institute)
190 kroner

Kunsten å Falle – Fotografier av norsk performance og prosesskunst 1966-2009
Red: Jonas Ekeberg
(Preus Museum)
150 kroner

Serier med tekstsamlinger

100 Notes/100 Thoughts - dOCUMENTA(13)

001: Michael Taussig: Fieldwork Notebooks
70 kroner
002: Ian Wallace: The First documenta, 1955
70 kroner
003: Carolyn Christov-Bakargiev: Letter to a Friend
70 kroner
005: György Lukács: Notes on Georg Simmel’s Lessons, 1906/07, and a »Sociology of Art«
55 kroner
007: Erkki Kurenniemi; Introduction: Lars Bang Larsen
55 kroner
008: Lawrence Weiner: IF IN FACT THERE IS A CONTEXT
40 kroner
009: William Kentridge & Peter L. Galison: The Refusal of Time
70 kroner
011: Jalal Toufic: Reading, Rewriting Poe’s “The Oval Portrait”—Angelically
55 kroner
012: Vandana Shiva: The Corporate Control of Life
40 kroner
013: G. M. Tamás: Innocent Power
55 kroner
014: Alejandro Jodorowsky; Introduction: Chus Martínez
70 kroner
015: Paul Ryan: Two Is not A Number – A Conversation with Ayreen Anastas & Rene Gabri
55 kroner
016: Péter György: The Two Kassels: Same Time, Another Space
40 kroner
017: Kenneth Goldsmith: Letter to Bettina Funcke
40 kroner
018: Mario Bellatin: The Hundred Thousand Books of Bellatin
55 kroner
019: Dario Gamboni: The Listening Eye: Taking Notes after Gauguin
55 ktonrt
020: Romaine Moreton: Poems from a Homeland
40 kroner
021: Cornelius Castoriadis: Introduction: Nikos Papastergiadis
70 kroner
022: Suely Rolnik: Archive Mania
55 kroner
023: Nalini Malani & Arjun Appadurai: The Morality of Refusal
70 kroner
024: Mariana Castillo Deball & Roy Wagner: Coyote Anthropology: A Conversation in Words and Drawings
55 kroner
025: Annemarie Sauzeau: Alighiero Boetti’s One Hotel
55 kroner
026: Mario Garcia Torres: A Few Questions Regarding the Hesitance at Choosing between
55 kroner
027: Bifo – Franco Berardi: Ironic Ethics
40 kroner
028: Griselda Pollock: Allo-Thanatography or Allo-Auto-Biography: A Few Thoughts on One
Painting in Charlotte Salomon’s Leben? oder Theater?, 1941–42
55 kroner
029: Mariam & Ashraf Ghani: Afghanistan: A Lexicon
70 kroner
030: Pamela M. Lee: Illegibility
55 kroner
031: Alexander Kluge: He Has the Heartless Eyes of One Loved above All Else
40 kroner
032: Doug Ashford, Julie Ault, Group Material: AIDS Timeline
Bringing a Bottle of Wine or a Bouquet of Flowers
70 kroner

Artes | Musikkfilosofi
Theodor W. Adorno
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Relasjonell Estetikk
Nicolas Bourriaud
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Kant etter Duchamp
Thierry de Duve
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Dette er ikke en Pipe
Michel Foucault
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Den Modernistiske Kunsten
Clement Greenberg
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Kunstverkets Opprinnelse
Martin Heidegger
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Om Fotografi
Susan Sontag
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Det Lyse Rommet
Roland Barthes
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Kunstens Avslutning
Arthur C. Danto
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Øyet og ånden
Maurice Merleau-Ponty
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Bemerkninger om fargene
Ludwig Wittgenstein
(Pax forlag)
219 kroner

Artes | Sannheten i maleriet
Jacques Derrida
(Pax forlag)
219 kroner

Civic City Cahier 1 – Social Movements in the (Post-) Neoliberal City
Margit Mayer
(Bedford Press)
80 kroner

Civic City Cahier 3 – Distributed Agency, Design´s Potentiality
Tom Holert
(Bedford Press)
80 kroner

Civic City Cahier 5 – Designing the Post-Political City in the Insurgent Polis
Erik Swyngedouw
(Bedford Press)
80 kroner

Drawing Room Confessions
Issue #1 Charles Avery
95 kroner
Issue #2 Jason Dodge
95 kroner
Issue #3 Miriam Cahn
95 kroner
Issue #4 David Lamelas
95 kroner

E-Flux journal: Are You Working Too Much? Post-Fordism, Precarity, and the Labor of Art
Red: Julieta Aranda, Brian Kuan Wood & Anton Vidokle
(Sternberg Press)
95 kroner

E-Flux journal: What is Contemporary Art?
Red: Julieta Aranda, Brian Kuan Wood & Anton Vidokle
(Sternberg Press)
95 kroner

Escape the Overcode – Activist Art in the Control Society
Brian Holmes
(Van Abbemuseum)
130 kroner

Notes from the Future of Art – Selected Writings by Jerzy Ludwiski
Red: Magdalena Ziolkowska
(Van Abbemuseum)
130 kroner

RB 001201 Der Fluch Des Leguans
Peter Friedl
(Revolver)
185 kroner

RB 020604 Sur.faces
Raimar Stange
(Revolver)
185 kroner

RB 040510 Die Visualität der Theorie vs. Die Theorie des Visuellen
Möntmann/Richter
(Revolver)
185 kroner

RB 050803 On audiences
Thomas Frank/Mark Waugh
(Revolver)
150 kroner

Promexics – Selected Writings (1988-2006)
Liam Gillick
(JRP|Ringier)
110 kroner

Interviews, Conversations and Chit-Chat (1886-2004)
Mike Kelley
(JRP|Ringier)
110 kroner

Mining for Gold – Selected Writings (1979-1996)
Thomas Lawson
(JRP|Ringier)
110 kroner

The Price Club – Selected Writings (1977-1988)
John Miller
(JRP|Ringier)
110 kroner

The Velvet Grind – Selected Essays, Interviews, Satires (1983-2005)
David Robbins
(JRP|Ringier)
110 kroner

Postproduction
Nicolas Bourriaud
(Lukas & Sternberg)
115 kroner

The Radicant
Nicolas Bourriaud
(Lukas & Sternberg)
115 kroner

Chronology
Daniel Birnbaum
(Lukas & Sternberg)
115 kroner

Canvases and Careers Today | Criticism and Its Markets
Daniel Birnbaum & Isabelle Graw
(Sternberg Press)
115 kroner

The Power of Judgment | A Debate on Aesthetic Critique
Daniel Birnbaum & Isabelle Graw
(Sternberg Press)
95 kroner

Ewa Lajer-Burcharth | Chardin Material
Daniel Birnbaum & Isabelle Graw
(Sternberg Press)
95 kroner

How to Do Things with Art
Dorothea von Hantelmann
(JRP|Ringier)
150 kroner

Time Action Vision
Christian Höller
(JRP|Ringier)
115 kroner

A Brief History of Curating
Hans Ulrich Obrist
(JRP|Ringier)
115 kroner

Theft Vision
Bob Nickas
(JRP|Ringier)
110 kroner

Solution 1 – 10 Umbauland
Ingo Niermann
(Sternberg Press)
145 kroner

Solution 9 The Great Pyramid
Red: Ingo Niermann & Jens Thiel
(Sternberg Press)
145 kroner

Solution 11-167 The Book of Scotlands
Momus
(Sternberg Press)
115 kroner

Solution 168-185 America
Tirdad Zolghadr
(Sternberg Press)
115 kroner

Solution 186 – 195 Dubai Democracy
Ingo Niermann
(Sternberg Press)
115 kroner

Solution 196 – 213 Palestine-Israel
Red: Joshua Simon
(Sternberg Press)
115 kroner

Solution 214 – 238 The Book of Japans
Momus
(Sternberg Press)
115 kroner

On Horizons: A Critical Reader in Contemporary Art
Red: Maria Hlavajova, Simon Sheikh & Jill Winder
(BAK)
200 kroner

On Knowledge Production: A Critical Reader in Contemporary Art
Red: Maria Hlavajova, Binna Choi & Jill Winder
(BAK)
165 kroner

Concerning War: A Critical Reader in Contemporary Art
Red: Maria Hlavajova & Jill Winder
(BAK)
190 kroner

The Return of Religion and Other Myths: A Critical Reader in Contemporary Art
Red: Maria Hlavajova, Sven Lütticken & Jill Winder
(BAK)
190 kroner

Tidsskrifter

Wed, 09 Nov 2011 16:06:00 +0100

A-Prior Magazine
Special issue # 14 on Sven Augstijnen, Deimantas Narkevicius, Joachim Koester
150 kroner
Special issue # 15 on Valérie Mannaerts, Martha Rosler, Allan Sekula
225 kroner

Alphabet Prime
Fall 2009

Kunstjournalen B-Post
nr 1.06. Politisk? Kunstens roller I offentligheten
79 kroner
nr 1.07. 00-tallet
79 kroner
nr 1.08 Kunst som forestillinger om det umulige gjort mulig?
79 kroner
nr 1.09 Feed Your Darlings
79 kroner
nr 1.10/11 Fortida Nå!
79 kroner

Bidoun – Art and Culture From the Middle East
Issue # 24 Sports
95 kroner
Issue # 25
95 kroner

Cine Qua No
Winter/spring ‘11
70 kroner

Concept Store – The Biannual Journal Published by Arnolfini
Issue #1 Art, Consumerism and the Experience Economy
70 kroner
Issue #2Possible, Probable and Preferable Futures
70 kroner
Issue #3 Art, Activism & Recuperation
85 kroner

Dot Dot Dot
#20
130 kroner

Ekfrase
Volum 2 2/2011
160 kroner

The Exhibitionist
No.1 January 2010
85 kroner
No.2 June 2010
85 kroner
No.3 January 2011
85 kroner

Fillip
Issue #13
100 kroner

First person magazine
#4 the discomfort of sculpture
95 kroner

FUKT Magazine for contemporary drawing
Issue #10
120 kroner

Gagarin
Volume 11#1
140 kroner
Volume 11#2
140 kroner
Volume 12#1
140 kroner

Gastronomica
Spring 2011
130 kroner
Summer 2011
130 kroner
Fall 2011
130 kroner

Girls Like Us
Volume 2 – Issue 1
70 kroner
Volume 2 – Issue 2
70 kroner

It´s Nice That…
Issue #5
125 kroner
Issue #6
125 kroner

Journal for northeast issues
Nr.1
55 kroner

Kaleidoscope
Issue #11
65 kroner
Issue #12
65 kroner

Kunst og Kultur
Nr.3 2011 Årg. 94
135 kroner

Kunsthåndverk / khVERK
Nr. 3, 2010
98 kroner
Nr. 4, 2010
98 kroner
Nr.1, 2011
98 kroner
Nr. 2 og 3
98 kroner

Kuk & Parfyme
80 kroner

Lazlo Magazine
#0. On dwelling
125 kroner

Little Joe
No. 2
125 kroner

May
Issue #4
85 kroner
Issue #5
85 kroner

Mono.Kultur
#26 Manfred Eicher Recording ECM
45 kroner
#27 Ryan McGinley: Daydreaming
45 kroner

n + 1
Issue #10. Self-Improvement
160 kroner

No Order
Issue #1. Art in a Post-Fordist Society
165 kroner

Objektiv
#3
120 kroner
#4
120 kroner

Paletten
Nr.3:2011
90 kroner

Petunia Magazine
Issue #1
40 kroner
Issue #2
40 kroner
Issue #3
45 kroner

Pyramid Power
07 spring/summer 2010
100 kroner
08 fall/winter 2010
100 kroner

Replikk
Nr.30 / Høst 2010
35 kroner
Nr.31 / Vår 2011
35 kroner
Nr.32 / Høst 2011
35 kroner

Rov
Nummer 1
50 kroner
Nummer 2
75 kroner
Nummer 3
100 kroner

Subaltern
Nr.3/2011
80 kroner

Ultraviolet Magazine
#1 The out of the Blue (into the Black) Issue
60 kroner
#2 The ‘And Justice for All’ Issue
75 kroner

Versuch
No.1: Notes and Projects
100 kroner

White Fungus
Issue #11
60 kroner
Issue #12
60 kroner

Wouldn’t it be nice… - Wishful thinking in art and design
120 kroner

Year 2011 is yours for 18€
145 kroner

Parole #1
150 kroner

Gjest: Valentinas Klimasauskas

Tue, 08 Nov 2011 16:14:26 +0100

Han har gitt presentasjonentittelen "A Narrative Is A Selection. A Preview Of Selected Documentation Of Norwegian Public Art Projects (That Were Chosen For Personal Reasons), In Chronological Order (1977-2001)" og spør dermed: Hvordan kan man konstruere en historie om et tema man ikke er kjent med?

En fantasirik tysk forfatter ved navn Karl May besøkte aldri de eksotiske stedene han beskrev i sine fortellinger, men dette var ingen hindring for å skrive bøker som har hjemsøkt en hel verdens forestilling. Hva hadde skjedd dersom Karl May hadde besøkt og virkelig kjente de stedene han bare forestilte seg? Hadde han fortsatt skrevet om dem?

Vi kan minne oss selv om tilfellet Solaris, en polsk science fiction-roman fra 1961 skrevet av Stanisław Lem. Som vi vet forholder all science fiction seg til det imaginære. Solaris radikaliserer sci-fi-sjangeren ved å avsløre at våre forventninger og forestillingsevne alltid er begrenset av vår egen erfaring og projeksjoner.

Publikum inviteres til å minnes, finne opp og skape minner på bakgrunn av kunstprosjektene som vise i lysbildespillet.

-----

Valentinas Klimašauskas er kurator og skribent fra Vilnius, som skriver utstillinger og kuraterer tekster. Han interesserer seg for spekulative økonomier i språket, og kobler gjerne spårk og leser sammen i språkbaserte performative system. Han er også grunnlegger og redaktør av Baltic Notebooks of Anthony Blunt og kurator ved Vilnius Contemporary Art Centre.

Valentinas Klimasauskas (LIT)

Mon, 07 Nov 2011 14:53:30 +0100

Valentinas Klimašauskaser også grunnlegger og redaktør av Baltic Notebooks of Anthony Blunt og kurator ved Vilnius Contemporary Art Centre.

Shot Through - Tekstil og fotografi av Glenn Adamson

Fri, 28 Oct 2011 14:02:33 +0200

Tekstiler og fotografi: de to mediene later i første omgang til å være uforenlige. På den ene siden har man et møysommelig langsomt håndverk, og på den annen en umiddelbar og automatisk prosess. Den ene er skapende, den andre registrerende.

Det å veve er forankret i fortiden, det er et av de eldste håndverk. Fotografiet og dets bevegelige kollega, filmen, er modernitetens definitive uttrykk. Men tekstilenes og fotografiets historie er mer sammenflettet enn man skulle tro. Iblant er det som om de prøver å nærme seg hverandres tilstand. Siden 1800-tallet har tekstilkunstnere prøvd å blåse nytt liv i sitt uttrykksmiddel ved å etterligne den fotografiske kopiens finkornete nøyaktighet. Denne tendensen oppsto faktisk flere tiår før de første kameraene kom på banen. Da jaquard-vevstolen ble tatt i bruk i 1801, ga det formgiverne muligheten for å skape detaljerte trompe l’oeil-virkninger og gjenta dem over lange stoffremser. De nye vevstolene ble drevet av hullkort som registrerte ekstremt kompliserte mønster som ville vært avskrekkende dyre å veve én gang, men som ble en god forretning når de kunne gjentas. Den nye teknologien ble umiddelbart tatt i bruk for å konkurrere med malerier, og da kameraet dukket opp, var det kanskje ikke til å unngå at de to mediene ville bli kombinert ettersom mønstervevarbeidene allerede kunne være slående realistiske. Den viktigste nyskaperen var den britiske gründeren Thomas Steven i Coventry (som lenge hadde vært et sentrum for tilvirkning av sirlig utformede tekstiler, så som bånd). Hans bemerkelsesverdig detaljerte jaquard-vevde «Stevengrapher», som kom i 1860-årene, kan sammenlignes med raderinger og var laget ut fra håndlagede tegninger. Men de etterlignet fotografier i utseende og detaljrikdom og forutsatte noen ganger bruk av tusenvis av hullkort for å gjengi bildet.

Det fremmedartet tiltalende ved stevengraphene skyldes delvis deres retrospektive aktualitet – man kan fremdeles fornemme hvordan de fengslet viktoriatidens mennesker – og delvis hvordan de liksom komprimerer selve tidsaspektet. En scene som en linse kunne fanget på et øyeblikk, blir i stedet gjentatt ved hjelp av en grundig prosess bestående av korthulling og maskinveving, riktignok mekaniske prosesser (i likhet med dem fotografen benytter), men i betydelig større skala og langsommere tempo. Resultatet har en egen form for «tyngde», som om selve iakttakelsen er blitt så langsom at den nærmest er fysisk til stede. Det samme kan man si om alle arbeidene på denne utstillingen, som er valgt for å understreke det utbudet av muligheter dagens kunstnere finner i skjæringspunktet mellom disse to tilsynelatende uforenlige mediene.

Kontaktpunktet kommer kanskje klarest til uttrykk i Kari Dyrdals serie Jaquard Fortellinger, ut fra fotografier av en jaquard-vevstol. Den på bildet i Harness and Board befinner seg i Tillberg i Nederland, der kunstneren skaper en stor del av sine vevarbeider. Især for den uinnvidde kan det til å begynne med virke som om trådene forestiller et aldeles abstrakt mønster. Først etter hvert blir man klar over at verket er gjentagende, at veven benyttes til å lage et bilde av seg selv.

To portrett skapt av Lia Cook og Chuck Close utgjør utstillingens mest dramatiske øyeblikk idet det vevde fotografiets iboende intensitet benyttes til å kartlegge et eneste ansikts topografi. Begge disse kunstnerne har lenge vært opptatt av hvordan bilder kan settes sammen av bitte små enheter slik at de på nært hold reduseres til abstraksjoner. Å betrakte et av disse verkene i de relativt trange lokalene på Hordaland kunstsenter kan minne om å presse ansiktet mot en fjernsynsskjerm. Cook er og har alltid vært vever, og er særlig opptatt av anvendelsen av to århundrer gammel jaquard-teknologi med den digitale formgivnings nye muligheter. Det arbeidet som er presentert på utstillingen, viser kunstneren selv som barn, noe som forlenger det romlige med enda et sjikt av tidens gang. Close er en fremtredende maler som ofte portretterer andre medlemmer av kunstverdenen – i hans verk på denne utstillingen møter vi den amerikanske kunstneren Lorna Simpson, som er kjent for sine politisk engasjerte arbeider med foto og video. Close bruker Magnolia Editions når hans vevde portretter skal realiseres. Interessant nok befatter denne bedriften i Oakland seg hovedsakelig med kunstgrafikk, men en viktig binæring er billedvev skapt i Belgia på grunnlag av digitale filer. I fotografering som i veving kommer de mekaniske produksjonsmidlene mellom kunstneren og gjenstanden, med muligheter for slike kreativ utvidelser av opphavet.

Om Close og Cook viser oss et enkeltmenneskes identitet, med bildeelementene forstørret til det ugjenkjennelige, så utforsker Johanna Friedman og Kate Nartker kanskje enda mer tankevekkende mulighetene innen amatørbilder. Det største antallet bilder blir kanskje knipset innen familien, og det er iallfall i denne sammenhengen de som regel antar betydning som bærere av minner og sinnsbevegelser. Både Friedman og Nartker har studert ved California College of the Arts i San Franciscos Bay Area, der Lia Cook underviser, og hennes innflytelse på dem går tydelig fram av deres åpenhet overfor slike hverdagsbilder, samt i bruken av sting som billedspråkets byggeklosser. Men begge to griper tak i forestillingen om det vevde fotografiet og river denne i stykker. Friedman gjør det ved å skjære et bilde i tre deler som henger i forskjellig dybde i rommet. Bildet er uforglemmelig. Det viser kunstnerens egen familie i et ubehagelig avslørende øyeblikk – hovedaktørene i dramaet befinner seg like utenfor til venstre – og skillelinjene mellom hver enkelt antyder et øyeblikk da noe bryter sammen, prentet inn i hukommelsen uten at det noen sinne blir riktig avklart. Nartkers tilsynelatende enkle filmmateriale av en jente på sykkel er møysommelig sammensatt av håndsydde paneler, hvert av dem ut fra en enkelt ramme i en hjemmevideo. Tittelen West Main lokaliserer handlingen nærmest hvor som helst. Men sammenfallet av den hakkete bevegelsen og håndens inngrep med mange tusen sting skaper en nifs følelse av å holde fast på fortiden, som om dette lille animasjonsstykket var siste rest av en ellers svunnen tid.

Sabrina Gschwandtners film i tre deler, No Idle Hands, kaster oss også ut i et omskiftelig tidslandskap. Det er filmet i 2008, men hennes valg av gamle dagers Super-8-film skaper en fornemmelse av en fjern fortid, noe også bruken av folkeviser og politiske protester som vekker minner fra 60-årene, støtter opp om. Bare den tredje og siste delen av verket er tatt med i denne utstillingen: et teknisk eksperiment i low-fi der klikkingen fra strikkepinner forsterkes med kontaktmikrofoner. Dette gir en perkusjonsvirkning og kan minne om eksperimentell musikk av John Cage-slaget, men det virker også intimt på grunn av nærbildene. Som Gschwandtner skriver det, helhetsinntrykket er «dystert, høylytt, livlig og ekstatisk... lydene gjengir en abstrakt lydlig følelse av fellesskap».

Det siste verket i utstillingen, det av Karina Presttun, er ikke vevd, men er et applikasjonsbroderi – en teknikk der utallige små stoffbiter festes til et underlag. Arbeidet kan nok fortone seg som et unntak, men det var faktisk møtet med et av Presttuns tidligere arbeider som fikk meg til å kuratere denne utstillingen. Hennes emnevalg er så tankevekkende og hennes håndverk er så utsøkt at man ville føle seg beriket samme hvor lenge man sto og betraktet et av hennes intime panoramaer som skildrer unge menn i overgangen til de voksnes rekker mens de later til å eksperimentere fritt meg egen identitet. Man blir aldri kvitt den tanken at Presttun må ha studert hver centimeter av «guttene» sine (som hun kjærlig kaller dem) hengivent avbildet og gjenskapt av tusenvis av fragmenter. Jeg håper det uventede møtet mellom fotografering og tekstiler vil oppmuntre til denne veldig aktive måten å skape og se på hos alle som opplever Shot Through.

Noen ord om installasjonen

Den ukonvensjonelle utnyttelsen av rommet ble designet av Anne Szefer Karlsen og kollegene hennes ved Hordaland kunstsenter. Selv om det ikke var min idé, er jeg begeistret for hvordan det gjør arbeidene til en serie lineære elementer som bare gradvis avslører seg som bilder etter hvert som man trer inn i rommet (som tråder som veves sammen). Trukket ut på en plantegning gir utstillingen også inntrykk av å være en serie tråder som løper i galleriets lengderetning. Dybdespillet gir også lag på lag av vyer og skiftende utsnitt, en slags 3D-parallell til mulighetene gitt ved fotografisk komposisjon. Som amerikaner har jeg stor sans for en gjenklang de fleste europeiske betraktere ikke vil oppfatte. I sørstatene har man noe man kaller et «shotgun house», en lang bygning med veldig smal fasade og alle dørene på en side av huset. Prisen på et rekkehus i byene ble ofte beregnet ut fra fasadens lengde, derfor også de merkelige proporsjonene – man ville ha så smalt hus som mulig. Tanken bak uttrykket er at man kunne åpne ytterdøren, alle dørene innvendig pluss bakdøren og avfyre et skudd gjennom hele huset uten å treffe noe som helst. Det er omtrent sånn layouten er her. Tittelen gir også andre assosiasjoner – silken kan være «shot», det vil si at dens mangefargede tråder skimrer i lyset: man kan forestille seg en skyttel som skyter på tvers av vevstolens bredde, og på engelsk skyter man selvsagt med et kamera.

Man finner også en kunsthistorisk referanse: den store kritikeren Clement Greenbergs forestilling om et abstrakt maleri som slår en rent optisk, som «et skudd». Denne utstillingen er åpenbart en motsetning til den måten å se på. Den er et uuttalt oppbrudd fra forestillingen om at kunst kan være en rent visuell erfaring. Ved å insistere på de to ulike medienes stofflighet håper jeg å kunne antyde at all kunst kan forstås som mer mangfoldig hvis man også omfavner måten den er laget på, og ikke bare skyver det til siden.

--------

Glenn Adamson er kunsthistoriker og leder av forskningsavdelingen og av masterstudiet ved Victoria & Albert Museum, London.

--------

Oversatt fra engelsk av Egil Fredheim.

MA-helg: Gabriel Johann Kvendseth - Prototyper: ARSENAL

Fri, 07 Oct 2011 18:41:24 +0200

I nye sammenstillinger omdefinerer han disse objektene til skulpturelle, våpenlignende gjenstander, som samtidig kan minne om noe som tilhører rituelle seremonier. Han bruker bare materialer han finner, og bidrar dermed ikke til høyere etterspørsel eller merproduksjon. I denne presentasjonen av hans pågående arbeid vil prosessen med å skape gjenstandene bli vektlagt, og publikum vil for en helg kunne tre inn i en helhetlig installasjon av hans arbeidslokale der både grunnmateriale og ferdige gjenstander testes ut og presenteres.

--------

Gabriel Johann Kvendseth (f. 1984) er masterstudent ved Kunsthøgskolen i Bergen. Det siste året har han vist arbeider i en rekke utstillinger, blant annet på Supermarket Art Fair i Stockholm og BGO1 på Kunstmuseet i Bergen, begge i regi av Entrée. Han har også stilt ut på Small Projects i Tromsø, deltatt på Den 65. Nordnorsken, og deltarogså på utstillingen 11, som vises på Galleri S.E. i Bergen til 16. oktober.

--------

MA-helgen er et samarbeid mellom Hordaland kunstsenter og Kunsthøgskolen i Bergen. To ganger i året inviteres MA-studentene ved Kunsthøgskolen til å søke om utstillingsplass på Hordaland kunstsenter. En profesjonell jury evaluerer søknadene, og en student blir tilbudt muligheten å vise sitt arbeid.

Verksted: Travis Meinolf - Action Weaving Week

Wed, 05 Oct 2011 23:29:49 +0200

I Meinolfs veveverksteder står den kreative prosessen og det sosiale samværet sentralt. For Meinolf er veveverkstedene ikke et formidlingstiltak som supplerer hans kunstneriske virke, men snarere en del av hans kunstpraksis. Deltakerne i hans verksteder er derfor medskapere. Alle barn og unge som deltar på veveverkstedene hans i Bergen skal bidra til å lage ett felles verk: et teppe designet spesielt for anledningen av kunstneren Lia Cook, som også deltar med et eget verk i utstillingen Shot Through.

Workshop-program

Lørdag 29.10 på Nordnes bydelshus
11:00-13:00 og 15:00-17:00 (3-16 år)

Søndag 30.10 på Nordnes bydelshus
11:00-13:00 og 15:00-17:00 (3-16 år)

Tirsdag 01.11 på Hordaland kunstsenter
18:00-20:00, for ungdom med Kulturkort

Alle deltagere inviteres til visning av det ferdige teppet på Hordaland kunstsenter onsdag 2. november kl. 18.00, og teppet vil deretter presenteres i kafeen til og med søndag 6. november.

PÅMELDING: hks@kunstsenter.no. Vennligst oppgi hvilket veveverksted du/ditt barn ønsker å delta i. Veveverkstedene er gratis, og alle barn kan ha med seg en voksen.

-------

Mandag 31.10 og tirsdag 01.11 vil Travis Meinolf holde verksteder for skoleklasser. Kontakt hks@kunstsenter.no for mer informasjon om dette.

The Action Weaving Week er støttet av Kunstløftet/Norsk kulturråd og Hordaland fylkeskommunes Kulturkort for ungdom.

-------

Travis Meinolf er utdannet fra California College of the Arts i San Francisco med MFA i tekstil og sosiale praksiser, og har en BA i industridesign fra San Francisco State University. Han drar nytte av sine kunnskaper om produktdesign i sin kunstneriske praksis, ettersom han selv konstruerer og produserer de ulike hånd- og stolvevene han benytter i eget virke og i workshops. Gjennom å sette den kunstneriske prosessen over kommersielle aspekt ved industriell design skaper han sitt sosialhåndverk. Han bruker veven som et utgangspunkt for å skape sammenkomst, samarbeid og samtale mellom mennesker med ulike interesser og med bakgrunn fra ulike generasjoner og samfunnsgrupper.

The Action Weaving Week supplerer utstillingen Shot Through, som vises på Hordaland kunstsenter i perioden 28.10-18.12.2011. Utstillingen viser verk av Chuck Close, Lia Cook, Kari Dyrdal, Johanna Friedman, Sabrina Gschwandtner og Karina Presttun, og er kuratert av kunsthistorikeren Glenn Adamson som er nestleder av forskningsavdelingen og leder av masterstudiet ved Victoria & Albert Museum, London.

Boklansering: Brandon LaBelle - Site of Sound: Of Architecture and the Ear #2

Thu, 15 Sep 2011 11:01:34 +0200

Siden publiseringen av den første utgaven av Site of Sound i 1999 har spørsmål og aktiviteter knyttet til lyd og arkitektur tiltatt, og er mer dynamisk tilstede innen lydkunst, lyddesign og romlige praksiser. Interessen for lydstrukturer og –erfaringer innenfor akustisk teknologi, byplanlegging og offentlig kunst har økt i kunstneriske og miljømessige sammenhenger.

Nyere støykartlegginger over hele Europa, sammen med nye muligheter for akustisk implementering, og den stadige fremveksten av lydkunst og designpedagogiske programmer peker mot at lyd er et viktig redskap for å tenke gjennom moderne kultur og politikk.

Site of Sound vol. 2 tar sikte på å diskutere samtidsverk som befinner seg i krysningspunktet mellom lyd og arkitektur. Antologien samler ny forskning og inneholder tekster som skisserer de teoretiske implikasjonene og konsekvensene for kunstneriske og romlige diskurser, og dokumenterer samtidig prosjekter som finner sted i og definere et ”sonisk-romlig” territorium.

Bidragsytere til boken: Justin Bennett, Usman Haque, David Schafer, James Webb, Edwin van der Heide, Raviv Ganchrow, Jodi Rose, Nigel Helyer, Michael Gendreau, Jean-Paul Thibaud, Tao G. Vrhovec Sambolec, Oliver Laric, David Stalling & Anthony Kelly, Romano, Natasha Barrett & Birger Sevaldson, Scott Arford & Randy Yau, Riccardo Benassi, Carrie Bodle, Jenny Pickett & Julien Ottavi, Joaquín Gutiérrez Hadid, Pascal Broccolichi, Jacob Kreutzfeldt, Franz Pomassl, Björn Quiring.

--------

Brandon LaBelle er kunstner og skribent. Han undersøker relasjonen mellom det offentlige og det private, formelle og uformelle strukturer, sosialitet og hverdagslivets narrativer i sine arbeider, gjennom performance og stedsrelaterte konstruksjoner som kreative tillegg til eksisterende forhold. Han arbeider har blitt vist i mange sammnhenge, senest på IMT gallery, London (2011), Sonic Acts, Amsterdam (2010), A/V Festival, Newcastle (2008, 2010), MuseumsQuartier/ Tonspur, Vienna (2009), 7th Bienal do Mercosul, Porto Allegro (2009), Center for Cultural Decontamination, Belgrade (2009). Han er forfatter av He is Background Noise: Perspectives on Sound Art (Continuum, 2006) og Acoustic Territories: Sound Culture and Everyday Life (Continuum, 2010). LaBelle er professor på Kunsthøgskolen i Bergen.

Samtale: Hito Steyerl i samtale med Tone Hansen

Mon, 12 Sep 2011 23:30:35 +0200

Gjennom samtale diskuteres Steyerls praksis, som undersøker sosiale og politiske prosesser gjennom film og kunst. Migrasjon, kulturell globalisering, feminisme og politisk teori, media står sentralt i hennes kunstneriske og teoretiske arbeid. I sine dokumentariske filmessay setter hun sammen egne filmopptak med arkivisk og fiktivt materiale, der hun inntar en kritisk kunstnerisk posisjon i forhold til global sirkulasjon av bilder, og forholdet mellom bevis og sannhet.

I teksten In Defence of the Poor Image, e-flux Journal 11/2009 skriver hun:
The poor image embodies the afterlife of many former masterpieces of cinema and video art. It has been expelled from the sheltered paradise that cinema seems to have once been. After being kicked out of the protected and often protectionist arena of national culture, discarded from commercial circulation, these works have become travellers in a digital no-man’s land, constantly shifting their resolution and format, speed and media, sometimes even losing names and credits along the way.

Påmelding til hks [at] kunstsenter [.] no. Begrenset plass.

--------

Hito Steyerl studerte kinematografi i Tokyo og München, og har en PhD i filosofi. Hennes arbeider har blitt vist i blant annet den 3. Berlinbienalen (2004), Manifesta 5 (2004), documenta 12 (2007), Shanghaibiennalen (2008), Gwnagju- og Taipeibiennalene i 2010, i tillegg til i flere separatutstilllinger over hele Europa. Hun er professor i ved Universität der Künste Berlin og har undervist i film og teori ved blant annet Goldsmiths College og Bard College, Center for Curatorial Studies. Steyerl skriver for flere tidsskrift og websider, og hennes bok Die Farbe der Wahrheit: Dokumentarismen im Kunstfeld (Verlag Turia + Kant) ble publisert i 2008.

Tone Hansen er nylig blitt Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, der hun har jobbet som curator siden 2008. Hun har senest kuratertThe World Rehersal Court, Judy Radul, støttet av antologien (redigert av Marit Paasche og Judy Radul) og symposiet med tittel A Thousand Eyes: Media technology, the law and the aesthetics. I 2011 redigerte hun tekstsamlingen (Re)Staging the Art Museum (2011, Revolver). I 2010 kuraterte hun en separatutstilling med arbeider av Hito Steyerl ved Henie Onstad Kunstsenter. Hun var stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo mellom 2003 og 2008.

--------

Organisert av Ellen Røed and Michelle Teran (begge stipendiater ved Kunsthøgskolen i Bergen, Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid) i samarbeid med Hordaland kunstsenter. Støttet av Kunsthøgskolen i Bergen og Hordaland kunstsenter.

Førvisning 17.45: The Empty Centre (1998) 62:00 min
Filmen dokumenterer endringene som har skjedd på Potsdamer Platz i Berlin gjennom historien, der både global transformasjon og sosiale og politiske skiller kan spores.

Lovely Andrea (2007) 30:00 min
Hvis alle bilder ble aktuelle - i at de passerer forbi og dermed kobles med hverandre, enten elegant eller uanstendig, gjennom oversettelse eller forening, hvordan ville det være mulig å feste et bilde? Hito Steyerls lettbente filmoversettelser nærmest fester ting på en elegant-uanstendig måte. I Tokyo søker hun et bildeserie der hun poserte i 1987 som en "tau-bondage"-modell. Hun finner det hun leter etter i et blad i et tidsskriftarkiv gjennom samtale med eksperter på bondagefeltet (som oftest formidlet på internett i dag).

November (2004) 25:00 min
I 1980 filmet Hito Steyerl en kampsportfilm på Super-8. Hennes beste venn Andrea Wolf spilte hovedrollen som kvinnelig kriger kledd i lær sittende på en motorsykkel. Engasjementet vist i formatet for såkalte exploitation-filmer ble senere Wolfs politiske praksis. I November undersøker Hito Steyerl sammenhengene mellom territorial maktpolitikk (sik den praktiseres i tyrkiske Kurdistan, støttet av Tydskland) og individuell motstand.

Masterkveld: Tor Steffen Espedal - Kunstner og manér. Det sublime som kunstteoretisk/estetisk begrep i manerisme og samtidskunst

Sat, 10 Sep 2011 11:46:57 +0200

I sin presentasjon på Masterkveld vil Tor Steffen Espedal ta utgangspunkt i Miroslaw Balkas How It Is, et kunstverk som hadde sin forholdsvis korte eksistens i turbinhallen i Tate Modern i 2009/10. Dette var et verk som skrek etter betegnelsen ”sublimt”. Med bakgrunn i verket vil Espedal forsøke å beskrive begrepet ”det sublime” i forhold til aktuell bruk i samtidskunst. Han vil derfor undersøke begrepets betydning fra syttenhundretallet til vår tid.

Espedal stiller så spørsmålet om ”det sublime” også er en aktuell estetisk kategori i forhold til maneristisk kunst, først og fremst italiensk maleri fra ca. 1520 til 1600. Kan vi spore en retorisk eller stilistisk overgang fra ung- og høyrenessansens rasjonalitet til senrenessansens eller manerismens vektlegging av det udefinerbare, ikke-rasjonelle, der ”det sublime ” kan være et nyttig begrep?

Tor Steffen Espedal er masterstudent i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Ved siden av studiene er han også kollokvieleder i estetikkemnet ”Fra billedteori til estetikk” ved Universitetet i Bergen, og jobber dessuten med tekst og trykksaker. Espedal har i mange år vært lærer i videregående skole, og har også arbeidet med lærerutdanning.
---------

Masterkveld er en foredragsrekke der både masterstudenter i kunsthistorie og nylig uteksaminerte kunsthistorikere får presentere sine masterprosjekter for et åpent publikum. Med Masterkveld ønsker Hordaland kunstsenter å etablere tettere kontakt mellom det akademiske og det praktiske kunstlivet i Bergen, og å skape møter mellom studenter og profesjonelle aktører innenfor kunstfeltet.

Eva Rem Hansen er programansvarlig og Masterkveld er blitt til med god hjelp fra fagutvalget i kunsthistorie ved UiB.

Masterkveld: Anne Blindheim - Identitetskonstruksjon gjennom dokumentarfotografiet

Sat, 10 Sep 2011 11:44:25 +0200

---------

Eva Rem Hansen er programansvarlig og Masterkveld er blitt til med god hjelp fra fagutvalget i kunsthistorie ved UiB.

Masterkveld: Julie Tessem - Undergrunnskunst i Sovjet! Hverdagsliv og stalinsymbolikk: moskvakonseptualismens dekonstruerende univers

Sat, 10 Sep 2011 11:41:20 +0200

Disse kunstnerne hevdes å ha dekonstruert forskjellige aspekter ved det offisielle sovjetiske formspråket, et grep som har hatt stor innflytelse på den russiske samtidskunsten.

I presentasjonen vil Tessem gå inn på bakgrunnen for de ulike estetiske virkemidlene moskvakonseptualistene benyttet seg av, og se på utviklingen i den sovjetiske undergrunnskunsten. Ettersom den offisielle sovjetiske kunstdoktrinen, sosialistisk realisme, er en viktig forutsetning for moskvakonseptualistenes arbeider, vil Tessem også trekke frem aktuelle hovedtrekk ved denne ofte oversette sjangeren.

---------

Julie Tessem ble ferdig med mastergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen i 2008. For å overbevise seg selv om at kunst virkelig kan redde verden startet hun i 2009 som kulturansvarlig på et asylmottak for enslige mindreårige. Ellers har hun brukt tiden på å organisere og delta på ulike kultur- og integreringsprosjekter og andre fine, ulønnsomme prosjekter som å sitte i styret i Bergen Filmklubb og i redaksjonen til Bergen Internasjonale Film Festival. Hun er spesielt interessert i politisk kunst og sensur, samt å utforske kunstens samfunnskritiske/samfunnsoppbyggende potensiale.

---------

Eva Rem Hansen er programansvarlig og Masterkveld er blitt til med god hjelp fra fagutvalget i kunsthistorie ved UiB.

Masterkveld: Helga Nyman - Kunsten og arkivet: Historie, sted og narrativitet i Elsebeth Jørgensens kunstneriske praksis

Sat, 10 Sep 2011 11:37:14 +0200

I oppgaven tar Nyman i hovedsak for seg Jørgensens tidligere arbeider: det nomadiske prosjektet Cinemagic Tour samt samarbeidsprosjektet Unofficial Deposited Records med Pia Rönicke, vist på Tate Modern fra 2005 til 2010. Jørgensens kunstverk bygger ofte på sammenstillingen av fotografisk dokumentasjon og appropriert arkivmateriale, i en montasjepreget installasjonsform. Verkene har en narrativ oppbygning, og preges av en fragmentert fortellerform som ligger latent i montasjemediet. Verkene reiser spørsmål omkring temaer som historiekonstruksjon, erindring og menneskets begjær etter å samle.

Med utgangspunkt i blant andre filosofen Jacques Derridas teorier, undersøker Nyman de måter som Jørgensens kunstverk kan hevdes å dekonstruere tradisjonelle forestillinger om arkivet, og hvordan arkivmaterialet iscenesettes på en produktiv og performativ måte. Oppgaven retter også oppmerksomhet mot Jørgensens bruk av det fotografiske medium, og dets plassering mellom det indeksikale og det konstruerte. Videre undersøkes Jørgensens gjenbruk og omorganisering av arkivisk materiale ut fra Nicolas Bourriauds begrep om postproduction.

Jørgensens prosjekter kjennetegnes av langvarige utforskninger av konkrete steder og arkiver, og hun tar aktivt i bruk informanter og deltagere i verksprosessen. Oppgaven diskuterer derfor hennes verk i lys av en diskursiv retning innen den stedsspesifikke kunsttradisjon, som blant annet kjennetegnes av kunstens utvidelse inn i kulturen og låner trekk og metoder fra etnografien.

Helga Nyman er masterstudent i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og skal ferdigstille sin masteroppgave i november. Hun har tidligere arbeidet som museumsvert i Bymuseet, og arbeider nå som formidler på Kunsthuset Kabuso og som billettør i BIT Teatergarasjen ved siden av studiene. Sommeren 2011 var hun medarrangør for workshop- og utstillingsprosjektet Hørte Annualen 2011 i Telemark. Under studietiden har Nyman dessuten vært aktiv i fagutvalget ved kunsthistorie, hvor hun hadde ledervervet i 2009/2010.

---------

Eva Rem Hansen er programansvarlig og Masterkveld er blitt til med god hjelp fra fagutvalget i kunsthistorie ved UiB.

Seminar: Hva som er igjen?

Wed, 07 Sep 2011 09:03:37 +0200

Sydneshaugen skole, auditorie A, Sydnesplassen 9
Klokken 14:30-16:30

Utstillingen Ways of Losing Oneself in an Image stiller en rekke spørsmål omkring fotografi, slik det brukes både i offentlige og private sammenhenger. I denne dobbelforelesningen diskuteres blant annet hvordan opprinnelse oppfattes i forhold til det fotografiske bildet, og hvordan fotografiske samlinger kan leses eller reaktualiseres gjennom kunstneriske metoder. Implisitt i begge forelesningene ligger en diskusjon omkring hva som ”er igjen” etter at bildet er tatt.

Elsebeth Jørgensens forelesning har fått tittelen Arkivets tempo… og dreier seg om hvordan hun som kunstner arbeider i historiske arkiv med innsamling og bearbeiding av materialet hun finner der. Gjennom eksempler fra egen praksis presenteres hvordan hun gjennom stedspesifikke metoder lager romlige montasjer, og på den måten skaper nye fortellinger, både dokumentariske og fiktive. Hun kommer inn på hvordan arkivet er et rom og en scene for estetiske handlinger som bunner i både entusiasme, ambivalens og dilemmaer knyttet til historieproduksjon og enkeltpersonens rolle i konstruksjoner av kunnskapssystemer og kollektiv hukommelse.

Christine Hansens forelesning har fått tittelen Det doble fotografi og tar utgangspunkt i et fotografi av Marie Bonnevie og Mikael Persbrandt tatt rett etter premieren på stykket Frøken Julie av August Strindberg for noen år tilbake. Bildet, som var et vanlig avisbilde, gav en følelse av at personene de hadde representert på scenen fortsatt var til stede på ansiktene deres, dette til tross for at de hadde forlatt scenen. I foredraget diskuteres dette fenomenet med utgangspunkt i Roland Barthes teorier, August Sanders fotografier og fotografen Rineke Dijkstra. Sistnevnte undersøker svært ofte dette fenomenet i sine prosjekter, altså at fotografiene bærer spor av en situasjon forut for det fotograferte øyeblikket. Spørsmålet som reiser seg i disse tilfellene er hvorvidt dette fenomenet er å spore i bildene selv eller i betrakteren.

Forelesningene holdes på dansk og norsk.

-------

Christine Hansen forsker på nyere kunst- og fotohistorie. Hun har nettopp levert sin doktoravhandling A Trip through the Ordinary Norwegian Landscape. Perspectives on Photography’s Role in Contemporary Art ved Universitetet i Bergen. Hansen underviser ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Kunsthøgskolen i Bergen Hansen er også fotograf og har hatt en rekke separatutstillinger og har utgitt to kunstpublikasjoner, Familiegrafier (2006) Himmelrike (2003), siden hun tok sin master i fotografi ved Kunsthøgskolen i Bergen (2000). Hun er innkjøpt av Norsk Kulturråd og representert i samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Elsebeth Jørgensen arbeider konseptuelt og stedsrelatert med fotografi, video, lyd og romlige montasjer som springer ut av langvarige researchforløp, ofte i historiske arkiv. Etter sin utdannelse ved Det Kgl. Danske Kunstakademi i København (1995-2002) har hun vist sine verk i utallige gruppeutstillinger. Hun har blant annet hatt separatutstillingene Cinemagic Tour på Overgaden, Institut for Samtidskunst i København (2005), den tredelte utstillingen Cinemagic Tour: Scenes from an Imaginary Place, Deveron Arts, Huntly, Aberdeenshire (2005-06) og Arkivet: Cinemagic Tour & Crystal Palace på Museet for Samtidskunst i Roskilde (2010).

Utstillingen og dens forumprogram produseres av Hordaland kunstsenter, støttet av Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen – Avdeling for spesialsamlinger, BKH-prosjektstøtte fra Hordaland kunstsenter, Kulturkontakt Nord og Statens Kunstråd.

Denne dobbelforelesningen er støttet av Hordaland fylkesarkiv, Hordaland fylkeskommune.
Ways of Losing Oneself in an Image – Elsebeth Jørgensen er kuratert av Anne Szefer Karlsen.

Seminar: Et lite stykke anti-historie

Fri, 02 Sep 2011 09:28:54 +0200

Dette er ikke snakk om en omfattende institusjonell historieskriving, men heller et stykke anti-historie, i det at vi ønsker å beskrive den tiden vi har holdt til på Klosteret 17 (siden 1985) gjennom de minste, og mest avgjørende, bestanddelene: et utvalg konkrete utstillinger representert gjennom kunstnerne hvis verk ble vist.

Vi har invitert Torbjørn Kvasbø (separatutstillinger i oktober 1987 og mars 1993), Talleiv Taro Manum (separatutstilling i mai 1998) og Eva Kun (separatutstillinger i september 1988 og mai 2003) til å holde forelesninger/presentasjoner og Kurt Johannessen (flere performancer og separatutstillinger i september 1988 og mai 2004) til å holde et performanceforedrag spesielt for anledningen.

Påmelding for seminaret til hks [at] kunstsenter [.] no.

Kveldstid inviterer vi til åpen fest fra 20:00 - 01:00.

14:00 Introduksjon v/Anne Szefer Karlsen, leder Hordaland kunstsenter
14:15-14:30 “Dette tiåret – 80-tallet” v/Eva Rem Hansen, Informasjons- og fomidlingsmedarbeider, Hordaland kunstsenter
14:30-15:00 Torbjørn Kvasbø - fra HKS-arkivene, et improvisert innlegg om hans to utstillinger på Hordaland kunstsenter blant fortellinger om utdannelse og leire.
15:00-15:15 Spm
15:15-15:30 Pause
15:30-15:45 “Dette tiåret – 90-tallet” v/Eva Rem Hansen
15:45-16:15 Talleiv Taro Manum - Norsk Landskap før 1978, om opptakten til utstillingen FISKETUR, med artefakter fra 1998 og andre historier.
16:15-16:30 Spm
16:30-17:00 Kurt Johannessen - om alt, et performanceforedrag med utgangspunkt i boken med samme tittel. Her legges ingenting til side en liten stund, for å gå grundigere inn i alt.
17:00-17:15 Pause
17:15-17:30 “Dette tiåret – 00-tallet” v/Eva Rem Hansen
17:30-18:00 Eva Kun - Lysømfintlige forsøk, om bakgrunn, betydning, erfaring og verdi av det å stille ut på et kunstsenter .
18:00-18:15 Spm
18:15-18:30 Oppsumering/avsluttende spørsmålsrunde v/Anne Szefer Karlsen

20:00-01:00 – 35-årsfest!

----------

Kurt Johannessen (f.1960) arbeider med performance, bøker, video og installasjon. Han har produsert over 200 performancearbeider med visninger i Europa, Asia og Amerika siden tidlig på 80-tallet. Han har hatt utstillinger en rekke steder i Norge, blant annet Bergen Kunstmuseum og Kunstnernes Hus (2007). Han gir ut artists books på eget forlag.

Torbjørn Kvasbø, 1953. Keramiker, bosatt i Venabygd. Utdannet ved Bergen Kunst-og håndverksskole (KHiB) 1975-78. Professor og leder av keramikkavdelingene ved HDK ved Gøteborgs universitet 1996-2000 og ved Konstfack Stockholm 2000-2008. Jobber siden 2008 igjen i full tid i eget verksted. Siste separatutstilling i Kunstnerforbundet Oslo 2010.

Eva Kun (f. i Budapest, Ungarn) bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Warszawa, Polen. Utstillingsvirksomheten omfatter bl. a. separatutstillinger ved Kunstnernes Hus, Oslo Kunstforening, Bergen kunsthall og Évora, Portugal, og flere gruppeutstillinger. Kun underviser også, bl.a. ved Bergen Arkitektskole, 2011 vårsemester var gjestelærer ved Universitet de Los Andes i Bogota, Colombia.

Talleiv Taro Manum, født i Kobe, 1968, bor og jobber på Ringnes, Skotbu. Hans arbeider er vist i flere utstillinger, blant annet Ars Baltica Photographic Triennial (2007-2008), Høstutstillinga og Kortfilmfestivalen i Grimstad (2008), og i separatutstillinger på Sound of MU, Oslo (2009, 2010). I våres stilte Manum ut installasjonen og filmen Hilsen fra RINGNES, Skotbu; kunst- og musikkfestival på privat eiendom, på UKS (Oslo). Manum jobber kontinuerlig med installasjoner på Ringnes og forberedelser til Hilsen fra RINGNES, Skotbu 2012.

---------

Tusen takk til alle utstillingsprodusenter/–koordinatorer og ledere som har hjulpet oss å huske vår historie: Jorunn Veiteberg (1985-86), Lise Jonette Gjertsen (1985-96), Ingebjørg Astrup (1987-88/91), Atle Maurseth (1988-92), Grethe Riis (1991), Sonja Wiik (1992-95), Helga Norland (1994-95), Eli Okkenhaug (1995-99), Martin Larsson (1997-2000), Evelyn Holm (1999-2001), Jana Winderen (2002), Anne Szefer Karlsen (2002), Arne Skaug Olsen (2003), Malin Barth (2002-2004), Mari Aarre (leder, 2005-08).

Vi ønsker også å take Kari Dyrdal (Styreleder, 1984-86) og Åshild Tetler (Førstesekretær, 1985-2009) som også har bidratt til å friske opp institusjonens hukommelse.

Seminaret gjennomføres med støtte fra Norsk kulturråd.

Om alt av Kurt Johanessen er støttet av Norsk Illustrasjonsfond og Norsk Forfattersentrum

Byvandring: Elsebeth Jørgensen og Bjørn Arvid Bagge - Walk Along Various Paths

Thu, 01 Sep 2011 16:07:10 +0200

Gjennom vandringen kretser fortelleren omkring en rekke fotografers tilhørighet til byen, koblet sammen med lokalhistoriske bruddstykker i tillegg til en meta-fortelling om betydningen av byvandringens erindringsbærende egenskaper. På den måten handler Walk Along Various Paths om et steds produksjon av både bilder og historier, der byvandringen fungerer som et historisk konsept, en fortellingskonstruksjon og estetisk handling.

Påmelding til hks (at) kunstsenter (.) no. Maks 35 deltagere per byvandring.

Byvandringen er utviklet i samarbeid mellom Elsebeth Jørgensen og Bjørn Arvid Bagge, historiker og universitetsbibliotekar ved Spesialsamlingene - Universitetet i Bergen. Bagge har skrevet manus, og Solveig Greve, førstebibliotekar ved Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen – Avdeling for spesialsamlinger har fungert som veileder og utvikler av ruten.

Utstillingensprosjektet denne byvandringen er del av produseres av Hordaland kunstsenter, støttet av Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen – Avdeling for spesialsamlinger, BKH-prosjektstøtte fra Hordaland kunstsenter, Kulturkontakt Nord og Statens Kunstråd. Ways of Losing Oneself in an Image – Elsebeth Jørgensen er kuratert av Anne Szefer Karlsen.

Erindring og fortrængning. Forskydninger i Elsebeth Jørgensens arkiv-æstetiske praksis - Sanne Kofod Olsen

Thu, 25 Aug 2011 21:32:29 +0200

Som arkivet, er det psykiske apparat ikke et monolitisk, ensartet sted for opbevaring men derimod en grænseflade mellem to forskellige sæt data, det ene tydeligt og genstand for observationer, det andet latent og kun synligt i det omfang, det usynligt er vævet sammen med det første sæt.[1]

Den amerikanske teoretiker Sven Spieker sammenligner arkivet med psykoanalysens afdækning af den menneskelige psyke i bogen The Big Archive fra 2008.

I ethvert arkiv er fortolkningen af genstandene således et vilkår, der åbner for adskillige muligheder. Dets konstruktion og sammensætning er fyldt med de latente betydninger, der opstår i sammenhængen og i den tilfældige sammenstilling af arkivets materiale. At søge i et arkiv er som at surfe på nettet. Den ene oplysning leder til den anden, og leder man i tilstrækkelig lang tid, opstår en betydningsrække, som kan danne grundlag for en yderligere afsøgning af betydninger i arkivets materiale.

At søge i arkivet efter sammenhænge kan også sammenlignes med processen i dérive. Dérive er et begreb, der blev defineret af situationisterne og af Guy Debord er blevet betegnet som en uplanlagt tur gennem et bylandskab, der styres af de følelser, omgivelserne vækker i den enkelte person, hvis primære formål er at kortlægge og undersøge områdernes psykogeografi. Undersøgelsen af et arkiv vil forblive ligeså ufuldendt som den kortlægning af en by, der opstår ved at den enkelte bevæger sig rundt i byen. At bevæge sig i arkivet er en slags vandring på må og få, hvor de oplysninger, man finder frem til, er fragmenter i en mængde fortællinger. Arkivet er historiens psykogeografiske landskab, hvor mulighederne synes uendelige.

Elsebeth Jørgensen arbejder med arkivet som materiale. Hendes projekter handler ofte om at afsøge fragmenterede sammenhænge i et givent arkiv, som afkaster historier, billeder og oplysninger, som er arkivets fokus og de mennesker, der har stået for indsamling af arkivets materiale. Det er blevet Jørgensens metode at ”vandre” i arkivet i uger, måneder og årog finde frem til nye oplysninger og nye vinkler på et faktuelt materiale, der først opstår som billeder og fortællinger, når materialet indgår i sammenstillingen mellem fakta og fiktion og kunstnerisk dokumentation.

Metoden kan minde om den metode, der blev anvendt af den tyske kunsthistoriker Aby Warburg (1866-1929), da han konstruerede sit berømte Mnemosyne Atlas i 1924-29. Warburg anvendte både en associativ og akademisk metode, der i opposition til hans samtids gængse lineære stilhistorie frembragte en rumlig historisk fortælling, der på en gang var både kaotisk og disciplineret. Mnemosyne Atlas var et kunsthistorisk ”atlas”, en kortlægning over motiver, i form af en serie billedtavler som bestod af collager af klassiske motiver, deres gentagelser og forandringer fra blandt andet Renæssancen og fra Warburgs egen tid. Mnemosyne henviser til den græske gudinde af samme navn, som var gudinde for erindringen og for erindringens kunst. Hun var mor til muserne, som tilsammen var beskyttere for musik, digting og siden for kunst og videnskab.

Mnemosyne Atlas, der var planlagt til at bestå af et antal mellem 60 og 70 billedtavler, blev aldrig færdiggjort men skulle i følge Warburg selv være en visuel præsentation af ”mellemrummets ikonografi”[2]. I atlas’et beskæftigede Warburg sig med nedarvede udstryksværdier og det kan derfor siges at fungere som et visuelt arkiv for kulturhistorien set gennem kunsten.

I modsætning til megen anden kunsthistorie i Warburgs samtid fokuserede han i sit billedarkiv på følelsernes udtryk og ikonografi. Hans interesse spredte sig fra artefakter fra antikken til renæssancens kunst og til primitive kulturers visuelle fremstilling, datidens reklamebilleder og astrologiske billedfremstillinger. Mnemosyne Atlas var en visuel kunsthistorisk fortælling, som fra et nutidigt perspektiv måske har mere tilfælles med et kunstprojekt. Fra et videnskabeligt perspektiv gav det plads til noget så usædvanligt i den henseende som associative metoder, intuition og følelser. Det havde derfor en ikke-konform ekspressivitet og var en mere og flertydig erindring af kunsten.

Unpacking My Library / Jeg pakker mit bibliotek ud

Den på engang videnskabelige, intuitive, associative og personlige tilgang til data i arkivet er et udgangspunkt for Elsebeth Jørgensen, der siden 2001 har beskæftiget sig med den arkivæstetiske praksis og dermed også med erindringen og fortolkningen af erindringen.

Det er dog et andet sted kunstneren tager sit udgangspunkt i sit første reelt udfoldede arkivæstetiske projekt Unpacking My Library eller Jeg pakker mit bibliotek ud, der påbegyndtes i 2000. I den nærmest programmatiske tekst fra 2003, der følger Unpacking My Library, skriver Elsebeth Jørgensen, at et vigtigt fokus i hendes kunstneriske produktion er en undersøgelse af, hvordan erindringen produceres ”som et konstant flow mellem kulturelle og personlige processer”. Hun er især optaget af at arbejde med ideen om hvordan den kulturelle erindring og det arkiviske rum er konstruktioner som indeholder potentielle fiktionsdannelser. Således etablerer hun samtidig en rumlig og subjektiv præsentation af fortællingen og ligger sig dermed op ad Warburgs opgør med den lineære (stil)historieskrivning og tekstsprogets suverænitet, som stadig er et dominerende princip i historiske præsentationer.

Unpacking My Library er i sin form et flerdelt billedkunstnerisk projekt, der reflekterer over biblioteker og bogsamlinger som kulturelle betydningsrum og samtidig ser på bogsamleren som figur. Der er i alt 11 kapitler, hvor de fleste er udformet i foto, video, digitale billedbearbejdninger, printed matter, med mer. Der er tale om 11 forskellige værker under den samme projekttitel, som er lavet til forskellige udstillinger. Alle projekter handler om den personlige drivkraft i samlingen og tager ofte udgangspunkt i den sammenhæng, hvor kunstneren skal udstille eller befinder sig. Dette kommer klarest til udtryk i Unpacking My Library # III: Love Affairs of a Bibliomaniac, som sammenstiller billeder fra kunstnerens eget fotoarkiv (af utilgængelige biblioteker og private bogsamlinger) og en bearbejdet version af den amerikanske forfatter Eugene Fields selvbiografiske roman Love Affairs of a Bibliomaniac fra 1895.

Den personlige og faktuelle fortælling (den litterære selvbiografi og affotograferingen af bogsamlingers rum) sammensat med kunstnerens egen visuelle dokumentation bliver her introduceret og er motiver og temaer, der bearbejdes i senere arbejder. Fotografierne af biblioteker og bogsamlinger følger det faktuelle spor, idet der er tale om nøgterne registreringer uden fortolkningens lag. Fortolkningen opstår i mellemrummet og sammenstillingen mellem de registrerende billeder og lydsidens personlige fortælling. Det biografiske litterære perspektiv (ved Eugene Field) og bogens direkte henvisning til bogelskeren peger på bogsamlingens personlige nerve og struktur og den subjektive og lystbaserede tilgang til det at samle på bøger samt indsamle og organisere viden. Dette kan, som Warburgs Mnemosyne Atlas samtidig ses som et opgør med ideen om en objektiv historieskrivning i museale og arkiviske samlinger, fordi arkivaren/samleren/den bibliofile baserer sin indsamling på personlig motivation.

Unpacking My Librarys fokus på udvekslingen mellem kulturelle og personlige processer afspejles i selve titlen, der er en direkte anvendelse af titlen på en artikel af Walter Benjamin af samme navn. Artiklen Unpacking My Library[3] er fra 1931 og handler om at samle på bøger med udgangspunkt i Benjamins egen bogsamling. Teksten er en personlig jeg-fortælling, hvilket understreger det subjektives indflydelse på en samlingsstruktur; præcist som Jørgensen bruger sin egen fotosamling af bøger og bogsamlinger som udgangspunkt for installationen.

Benjamin sammenligner i artiklen det at samle med at forny eksistensen. At samle er dog blot en fornyelsesproces ud af mange. En anden kan være at bemale ting, klippe ud eller kopiere, skriver Benjamin. En metode, der karakteriserer collagen, montagen og reproduktionen, som Benjamin i andre sammenhænge beskæftiger sig med. Han sammenligner disse praksisser med barnets gøremål, men det er ikke det barnlige aspekt, der skal fremhæves her. Det er derimod den kunstneriske metode, collagen og montagen, der blev anvendt af Benjamins samtidige, dadaisterne John Heartfield, Hannah Höch og Raoul Haussman omkring 1920.

Collage/montage er en indholdsbaseret formel metode og konceptuel præsentationsæstetik, der står centralt i Elsebeth Jørgensens kunstneriske praksis. Hendes metode er også en proces, der kan siges at handle om at forny eksistensen, idet der anvendes fragmenter, der i nye sammenstillinger skaber nye betydninger. Begrebet montage forbindes ofte til film, mens collage, som sådan set er det samme, forbindes til det to-dimensionelle billede, der består af billedfragmenter. Begge metoder er almindeligt anvendte i den visuelle kultur og har i billedkunsten været grundlæggende i forhold til definitionen af et nyt værkbegreb – det produktionsæstetiske (med rødder i avantgardebevægelserne i 1910’erne og 1920’erne)[4].

I den kunstneriske praksis i dag knyttes montagebegrebet typisk til video- eller installationskunsten, der benytter sig af en fragmentarisk fortælleform. Det installatoriske værk kan indeholde alle former for visuelle fragmenter fra film og fotos til tekst og objekter, til tale og lyd. I Elsebeth Jørgensens værker er rumlige montager, hvor fortælle-fragmenterne tilsammen skaber den mere eller mindre sammenhængende fortælling. Montageformen beskriver netop Jørgensens kunstneriske tilgang til arkivet og kunstneriske præsentationer, som både i form og indhold primært benytter sig af rumlig sammenstilling af forskelligartede fragmenter, med fotografiet, filmen, lyden og tekst som bærende virkemidler.

Cinemagic Tour

Fornyelsen af eksistensen er i høj grad også omdrejningspunktet for det følgende serielle projekt Cinemagic Tour, der blev påbegyndt i 2003. Projektet tematiserer filmarkitekturens forsvinden i forhold til den kollektive erindring om biografen og dens sociale og æstetiske betydninger. Projektet er baseret på kunstnerens visuelle dokumentation af biografer og research i arkiver i Tyskland, Finland, Danmark, USA, Letland, England, Lithauen og Skotland.

Motivisk fokuserer Cinemagic Tour på affotograferingen af disse enten forladte eller omdannede biografer. Biograferne er en form for ruiner, der for nyligt har dannet rammen for vores erindringsproduktion og forbrug af levende billeder. De kan fungere som tegn, der peger på den tabte tid, en forsvunden kultur og en ny type ikonoklastisk situation, som nu genforhandles i Elsebeth Jørgensens optik. De lukkede biografer henleder opmærksomheden på kulturel forandring i den vestlige kultur og det er netop denne sociale og kulturelle forandringsstruktur, der bliver udgangspunktet for Jørgensens undersøgelser.

Cinemagic Tour startede i første omgang som et fotodokumentarisk projekt, men kom hurtigt til at handle om en form for indsamling og registrering af en manglende kulturhistorisk dokumentation af forandringen. Jørgensen undersøgte i arkiver og gennem dialog, hvad folk følte ved tabet af biografen og dermed også ved forsvindingen af de kulturelle betydninger, der var knyttet til den lokale biografs eksistens og lukning. Denne fortælling bliver et omdrejningspunkt i værket Cinemagic Tour #II: Scenes from an Imaginary Place.

Dette projekt finder sted i Huntly i det Nordlige Skotland og er langt mere end blot fotodokumentation af en svunden tids nedlagte biograf. Det er såvel et dokumentarisk som et arkivbaseret projekt, der undersøger forandringernes strukturer med udgangspunkt i den personlige og kollektive oplevelse og forståelse af tab, glemsel og forandring. Det består af fotografier af biografen, som Jørgensen som den første i 20 år fik lov at fotografere, foruden lydværker med en lang række vidnesbyrder, bl.a. fra biografens filmoperatør Gordon McTavish. Desuden indgår videoværker, avisudklip og arkivdokumenter i form af breve, båndede samtaler, museumsregistranter i præsentationen som en slags spor på forhandlingen mellem kunstneren og kulturarvsstyrelsen i Aberdeenshire. Værkpræsentationen dokumenterer tilsammen en nærmest aktivistisk forsinket reaktion på biografens nedlæggelse, som opstod i forbindelse med kunstnerens researchophold. Udstillingen af Cinemagic Tour # II: Scenes from an Imaginary Place bestod af tre dele: dels i det lokale bymuseum, hvor Jørgensen viste video- og lydværker, arkivdokumentation og artefakter, dels et performativt arrangement, hvor fotografierne af biografens indre blev afsløret for offentligheden, og dels en filmprojektion af den gamle biografs indre rum på den ydre biografs facade.

Den ruinøse stemning, der hviler over de lukkede biografer, bliver et aktivt element i Jørgensens research af fortidens biografer. Som de fremstår i landskabet som rester af gamle bygninger: templer, borge, tårne, teatrer, vidner ruiner ofte om fortidens storhed og fald. De er vidnesbyrder om tabte tider og civilisationer, om magt og penge, om tro, illusion og underholdning. Den nedlagte og forsømte biograf bliver den nære fortids ruin. Som det græske teater vidner biografen om et sted, som har været et kulturelt og socialt samlingssted. Den lokale biograf var et sted, hvor folk mødte verden såvel som fantasien og fik fælles oplevelser med betydning for deres relation til verden. Som sådan var den lokale biograf en stærk kulturel såvel som social markør, der på mange måder var med til at skabe en fælles lokal identitet. Lukningen og forseglingen af biografen, som det er tilfældet i Huntly, indeholder et væld af betydninger i forhold til lokal forankring og fælles identitet. Reaktionen indeholder på en gang en nostalgisk fastholdelse af fortiden og samtidig en synliggørelse af fratagelsen af en fælles identitet, idet tilgangen til dette sociale og kulturelle rum og dermed fællesskab ikke længere er muligt. Værket Cinemagic Tour # II: Scenes from an Imaginary Place, som det vistes i Skotland, 2006 og senere på Museet for Samtidskunst, Roskilde, 2010 fungerede som en slags hypotetisk arkæologi i det større kollektive filmruinøse landskab som Jørgensen over lang tid har iagttaget. Et kulturelt landskab hvis geografi ikke længere er lokalt bestemt og hvor stedernes sociale rum har den markante forandring til fælles.

Cinemagic Tour handler i høj grad om en verden i forandring og den identitetskrise, der mange steder er opstået i skiftet fra det lokale til det globale. Det senkapitalistiske paradigmeskift, hvor en ny økonomisk, politisk og global orden ændrer kulturer og samfund og hvor det lokale samfund er i en proces, hvor det må redefinere sig selv og skabe en ny forståelsesramme.

Crystal Palace: Notes from the Archive

En helt anden poetisk tone finder man i projektet Crystal Palace: Notes from the Archive, der blev påbegyndt i 2009. Som Cinemagic Tour tager det også udgangspunkt i en periode præget af kulturelt paradigmeskift, men her er det på trinnet til den kapitalistiske moderne verden i midten af 1800-tallet. Jørgensen fokuserer i værket på den danske brygger og grundlægger af Carlsberg J.C. Jacobsen (1811-1887) og hans fascination af væksthuse, der havde Crystal Palace i London, tegnet af Joseph Paxton, som forbillede. Crystal Palace var et glaspalads, der blev bygget i Hyde Park i London for at huse verdensudstillingen i 1851. Verdensudstillingen havde til formål at vise den nyeste teknologiske udvikling i den industrielle revolution, og var som sådan en hyldest til fremskridtet. Glasarkitekturen optog J.C.Jacobsen og i 1874 opførtes Palmehuset – et lille Crystal Palace - i Botanisk Have i København med bryggerens økonomiske og politiske støtte. Derudover opførte han flere mindre private væksthuse på Carlsberg grunden. I Crystal Palace: Notes from the Archive ser kunstneren generelt på Jacobsens samtids interesse for vækst i reel og symbolsk forstand. Palmehuset og de øvrige væksthuse symboliserer en indflydelsesrig privatpersons interesse for samfundsmæssig vækst, men er også specifikke centre for den naturvidenskabelige forskning, der foregik på Carlsberg.

Palmehuset bliver således et tegn på drivkraften i Carlsberg som en del af den industrielle revolution i Danmark. Bryggeren var interesseret i begge former for vækst, hvilket kommer til udtryk i tekst- og billedfragmenter fra Carlsberg arkivet. Billedsiden i Crystal Palace: Notes from the Archive består af kunstnerens egen fotografiske dokumentation fra den utilgængelige del af haven på Carlsberg, som engang udgjorde bryggerens private botaniske have. Her har hun fokuseret på stederne som skal omlægges, nedrives eller bevares på grund af stedets fysiske, firmastrukturelle og økonomiske forandring. Dertil indgår fotografier af det fysiske arkiv samt indsamlet visuel og tekstuel arkivdokumenter og historiske optegnelser vedrørende haven og forskningen fra Carlsbergs.

Arkivet præsenteres her som det historiske rum, hvorfra viden hentes. Stedets prægnante tilstedeværelse i billedsiden er væsentlig, idet den peger på en rumlig, ikke lineær historiefortælling, der gemmer sig i arkivets skuffer og skabe. En rumlig logik, der minder om internettets muligheder for at søge information, dog med den fysiske tilstedeværelse, bevægelse og den tidslige varighed som afgørende faktorer.

Lydsiden består af montageoplæsning af breve og rapporter fra arkivet og suppleres af tekstfragmenter af den russiske forfatter Fjodor Dostovjekskijs (1821-1881) roman Kældermennesket fra 1864. I Kældermennesket karakteriseres en person, der på mange måder må formodes at være J.C. Jacobsens modsætning. Hovedpersonen, bogens jeg-fortæller, beskrives som forbitret over tidens herskende naive tro på fornuften, fremskridtet og individualismen. Han mener mennesket dybest set er irrationelt og handler ud fra følelser, luner og kedsomhed. Med inddragelsen af Dostojevskis romanfigur tillægges fiktionens lag det ellers dokumentariske projekt og tilføjer således en betydningsmæssig dimension, der opstår i sammenstillingen af fakta og fiktion. Kældermennesket er med til at bryde den optimistiske tro på videnskaben, den industrielle udvikling og fremtiden, som ellers er implicit i den arkivdokumentariske fortælling om J.C. Jacobsen. Den misantropiske figur (kældermennesket) står i opposition til tidsånden men afspejler samtidig tidens kritiske stemme, eller skeptikeren, som ikke drømmer om eller fejrer fremskridtet. Dostojevskis fortælling har fået den rolle i forhold til værkets nutidige optik, at den bryder med fejringen af det kapitalistiske projekts fremskridtstro og den industrielle progressive figur som noget udelukkende positivt. Den skeptiske karakter i værket spørger til bagsiden af fremskridtstroen, dengang og nu.

Crystal Palace: Notes from the Archive er ikke et forsøg på at fejre bryggerens omfattende bidrag til det danske samfund, videnskab og kulturliv, men heller ikke det modsatte. Derimod er værket en æstetisk undersøgelse af selve modsætningens natur og modsatrettede tendenser i mennesket, der viser sig som kompleksiteten i ethvert samfund. Den positive tro på forandringen som noget progressivt og skepticismen overfor forandringen i vores samfund som en trussel. Rationaliteten, troen på fremtiden og fremskridtet modstilles det irrationelle, pessimismen, selvhadet eller apati, som umuliggør eller forsinker en realisering af den positive drøm. De to figurer repræsenterer henholdsvis erindringen (den officielle historieskrivning) og fortrængningen (den undertrykte historieskrivning) i mere end en forstand, og producerer tilsammen en associativ og vidensbaseret samfundsanalyse, der som hos Warburg balancerer mellem følelse og fornuft.

Crystal Palace: Notes from the Archive er en poetisk refleksion af kulturelle og personlige processer fra en tid hvor fremskridt og forandring var centrale tendenser i samfundet, men hvor også disse værdiers modsætninger eksisterede som fremskridtets og forandringens antitese. Dette paradoks synliggøres i de to personligeskildringer, den ene dokumentarisk og den anden fiktionel, der til sammen udgør en kompleks fortælling om kulturel og menneskelig udvikling, om ønsker og konflikter, bevaring og forandring i et samfund i en brydningstid.

Omstændigheder, der ikke tilstrækkeligt lader sig belyse via historisk dokumentation fra det arkiviske rum, men må tilføjes fiktionens æstetiske og poetiske lag for at etablere en åben og flertydig refleksion og fortolkning af en tid.

Arkivet som erindring og forskydning

På denne grænseflade mellem fakta og fiktion opstår fortolkningens åbne muligheder i Elsebeth Jørgensens værker. Værkerne bygger på de tydelige og konkrete observationer, som man finder i arkivet, men synliggør i sammenstillingen mellem fakta og fiktion, de latente data, som ikke kan konkretiseres i nogen repræsentation som andet end abstrakte betydninger. Der er derfor tale om erindringer, der forskydes ind i abstraktionens rum, i en fortælling, der hele tiden balancerer på grænsen mellem det reelle og irreelle.

Elsebeth Jørgensens værker er et forsøg på at undersøge de æstetiske og eksistentielle paradokser, der findes i fortiden og nutiden og som ikke lader sig registrere som fakta. Det ekstremt faktuelle i arkivet udfoldes i sammenstillingen med fiktionen og kunstnerens egen visuelle kortlægning og åbner for nye fortolkninger af tider, steder og mennesker. Gennem kunstnerens iagttagelser og selektion af stof i arkivet og den instrumentale fortolkning af historiske dokumenter gennem montagefortælling og fiktion frisætter hun både erindringen og fortrængningen. Som psykogeografen, psykoanalytikeren eller arkæologen synliggør kunstneren det usete eller det endnu ikke kendte.

Erindring og fortrængning er måder for den menneskelige psyke til at bearbejde oplevelser på. Hvis der arbejdes med begge kan dette skabe forståelse for de forandringsprocesser, vi til enhver tid udsættes for i samfundet og i vores personlige udvikling. Et arkiv indeholder både samfundet og menneskers erindringer og fortrængninger. I arbejdet med arkivet kan man finde begge dele. De skrevne og uskrevne historier eksisterer her og er indbyrdes afhængige aspekter som i et erindringens rum. De eksisterer som orden og kaos og kan findes frem gennem rationelle såvel som intuitive og associative praksisser af den, som søger i arkivet.

Elsebeth Jørgensens søgen i arkivet er præget af både det rationelle og det irrationelle i en sansebåret nysgerrig vandring. Hun søger både med forskerens nøgterne metodik og med kunstnerens blik og intuition i en langstrakt og meget sammensat udvælgelsesproces. Værkerne fremstår som fragmenterede fortællinger i rumlige montager, der afspejler erindringsrummet såvel som det arkiviske rum. I værkerne fremkommer nye måder at se historien på og nye spørgsmål opstår gennem kunstnerens æstetiske perspektiv. Nye perspektiver og nye historier er med til at forny eksistensen, hvor selve grænsefladen mellem to forskellige sæt data, det tydelige og det latente, i en eller anden forstand synliggøres i nyt rumligt format og kan iagttages på anden vis end i det historiske arkiv.

[1] Sven Spieker; The Big Archive – Art from Bureaucracy, MIT Press, 2008, s. 36.

[2] Citeret i Matthew Rampley; ”Archives of Memory: Walter Benjamin’s Arcades Project and Aby Warburg’s Mnemosyne Atlas”, i red. Alex Coles; The Optic of Walter Benjamin, de-, dis-, ex-, vol. 3, Black Dog Publishing Limited, London, 1999, s. 99.

[3] Walter Benjamin; “Unpacking My Library”, i Walter Benjamin; One Way Street and Other Writings, Penguin Classics, London 2009.

[4] Peter Bürger; Theory of the Avant-Garde, xx 1984

--------

Sanne Kofod Olsen er kunsthistorieker og direktør for Samtidskunstmuseet i Roskilde, Danmark. Hun har vært dekan på det Fynske Kunstakademi (2005-2009) og kurator ved Center for dansk billedkunst (1999-2005). Siden midten av 90-tallet har hun skrevet, forelest om kunst, og ved flere tilfeller fungert som kurator ved Center for dansk billedkunst. Hun er medlem av Statens kunstråd i Danmark (2011-2014) og har flere andre tillitsverv.

Forelesning: Eivind Røssaak - Det performative arkivet

Tue, 23 Aug 2011 15:25:58 +0200

Eivind Røssaak vil i denne forelesningen belyse disse spørsmålene ved å diskutere aktuell teori og vise flere eksempler fra internasjonale filmer, fotoprosjekter og kunstutstillinger.

Forelesning i forbindelse med utstillingen Ways of Losing Onself in an Image av Elsebeth Jørgensen. Forelesningen holdes på norsk.

---------

Eivind Røssaak, PhD, førsteamanuensis i Forskningsavdelingen i Nasjonalbiblioteket, Oslo. Gjesteprofessor ved Universitetet i Chicago (2011) og gjesteforsker ved New York University, Tisch School of the Arts, 2008. Han har publisert mye om film, kunst og teori, bl.a. bøkene Between Stillness and Motion: Film, Photography, Algorithms (utkommer 2011), The Still/Moving Image: Cinema and the Arts (2010), The Archive in Motion: New Conceptions of the Archive in Contemporary Thought and New Media Practices (2010), Selviakttakelse: En tendens i kunst og litteratur (2005) og Sic: Fra litteraturens randsone (2001).

Ben Cain (UK/HR)

Mon, 15 Aug 2011 20:49:18 +0200

Arbeidet vil dreie seg om hvordan betrakteren vill og kan respondere på kunstneriske praksiser der den kreative konteksten ikke leger er å finne i selve verket, men i måten verket er. Han vil fokusere på kombinasjonen av primær fysiologisk opplevelse av rom og objekter, og en cerebral opplevelse. Intensjonen er delvis å utforske paradokset som ligger i deltagende praksis, det “deltageren” er begrenset av “tilretteleggeren”.

---------

Ben Cain (f. 1975, Leeds) bor og arbeider i London og Zagreb. Han lager hovedsakelig videoinstallasjoner, skulpturer, lydarbeider, performance og trykksaker, som tar for seg likheten mellom teater og dokumentar, med en spesiell interesse for å legge til rette for og understreke betrakterens rolle. Cains arbeider handler om spillet mellom det å si og det å gjøre, aksjon og forestillingsevne, og språk og kroppslig bevegelse i den prosessen der verk svinger mellom det synlige og ikke-synlige, det fysiske og det virtuelle. De seneste årene har hans arbeider blitt vist blant annet ved Slought Foundation, Philadelphia; Garanta Perform, Istanbul; Wiels, Brussel; ICA, London; og Lenbachhaus i Munchen.

Gjest: Ben Cain

Mon, 15 Aug 2011 12:59:11 +0200

I løpet av sitt opphold skal Cain jobbe med forberedelsene til en installasjon og en serie relaterte tekster, objekter og plakater som utforsker ideen om workshops og felles arbeidssted i det 21. århundre. Arbeidet vil dreie seg om hvordan betrakteren vill og kan respondere på kunstneriske praksiser der den kreative konteksten ikke leger er å finne i selve verket, men i måten verket er. Han vil fokusere på kombinasjonen av primær fysiologisk opplevelse av rom og objekter, og en cerebral opplevelse. Intensjonen er delvis å utforske paradokset som ligger i deltagende praksis, det “deltageren” er begrenset av “tilretteleggeren”.

---------

Damsgård - Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Mon, 08 Aug 2011 15:31:02 +0200

Med Damsgård tar kunstnerne utgangspunkt i japanske bilderuller, og utforsker sprekkene som befinner seg mellom dokumentasjon og fiksjon. Verket er en følge av reiser på Vestlandet, mellom naturens landemerker, museer og gamle hovedgårder i Hardanger, Bergen og på Voss. Deres reise kan ses som en metode for å sjekke status på norsk folkearv gjennom gjensyn av landskap og steder knyttet spesielt til nasjonal identitet, og derigjennom understreke en hybridisert samtidskultur. Panoramaet, som Renberg og Shimizu ofte tar i bruk, viser deres interesse for redigeringsprosesser og fortellerteknikker når de skaper et vindu til sanselige og billedlige verdener. Bilderullen strekker panoramaformatet til å bli en visuell reise.

Skisser til dette verket ble vist i 2010 i utstillingen Upstream på Hordaland kunstsenter. På Kabuso viser kunstnerne den første i en rekke bilderuller. Denne første rullen er designet som en silketrykket tapet med et repetitivt blomstermotiv som er utviklet fra tegninger fra hagen til Damsgård Hovedgård i Bergen som ble bygget på 1700-tallet.

Greske miniatyrsøyler er bilderullens strukturelle kjerne, og er produsert i samarbeid med keramikkavdelingen på Kunsthøgskolen i Bergen. En dekorert oppbevaringsboks er spesiallaget av Buchbinder Klünder i Berlin.

Prosjektet er støttet av Statens utstillingsstipend, Vederlagsfondet og Norsk kulturråd. Kunstnerne vil takke produksjonsassistentene Ingeborg Blom Andersskog og Martin Woll Godal, og Anne Helen Mydland for å tilrettelegge produksjonen, ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hordaland kunstsenter vil takke Kabuso for deres gjestfrihet, og som vertskap for prosjektet.

--------
Miho Shimizu og Øyvind Renberg (født 1976, henholdsvis i Tokyo og Oslo) er utdannet fra Godsmiths College i London i 2000 og 2001. Deres samarbeid er inspirert av reiser der de utforsker kulturelle overganger og avvik. De har utviklet arbeid i respons til museumssamlinger, kunstinstitusjoner og løsere sosiale sammenhenger gjennom collager, tablåer og møbler, så vel som musikkutgivelser og designobjekter. Fra 2001 til 2009 brukte de navnet Danger Museum. De har tidligere stilt ut på inIVA (London), Sparwasser HQ (Berlin), Art Space Hue (Seoul), Art in General (New York), Galeria Arsenal (Bialystok), Preus Museum, Oslo Kunstforening, Stenersen Museum og UKS og hatt gjestekunstneropphold ved Ssamziespace (Seoul) og Peacock Visual Arts (Aberdeen).

Kabuso ble bygget til Hordalands tusenårsmarkering og åpnet i 2006. Kabuso består av en kammermusikksal og en utstillingssal, hvor det arrangeres konserter og utstillinger gjennom hele året. Utstillingene spenner fra eldre norsk kunst til internasjonal samtidskunst - og Kabuso har samarbeid med en rekke museer, både nasjonalt og internasjonalt.

2006

Wed, 03 Aug 2011 12:05:32 +0200

2005

Wed, 03 Aug 2011 12:04:39 +0200

2004

Wed, 03 Aug 2011 12:03:28 +0200

2003

Wed, 03 Aug 2011 11:55:20 +0200

24.01-16.02
Simen Johan

21.02-16.03
Vibeke Jensen

21.03-13.04
Anders Bockelle, Stefan Christiansen

25.04-18.05
Eva Kun

23.04-15.06
Rita Murstam

15.08-07.09
Signe Marie Andersen

12.09-05.10
Ellen Hansen

10.10-22.10
B-Art 2003
Theresa Hubbard, Andreas Birchler, Uwe Max Jensen,
Randi Nygård

31.10-23.11
Tulla Elieson, Trude Selnes

27.11-30.11
Helgestunt I
Ole Martin Lund Bø, Else Leirvik, Camilla Sørvik

04.12-21.12
Helgestunt II -display
Marius E. Hauge, Marie Nerland, Torunn Skjelland,
Lars Ramslie

2002

Wed, 03 Aug 2011 11:54:23 +0200

18.01-10.02
Elisabeth von Krogh

22.02-17.03
Kunst der folk ferdes

05.04-28.04
Syn
Lisa Rosenmeier

06.05-08.05
Barnas bilder
Bergen Kulturskole

24.05-09.06
Festspillutstilling
Gutengut

20.06-21.07
Hardingpuls
Gruppeutstilling med kunstnere tilknyttet
Hardanger

23.07-09.08
Grafikk
Eksamensarbeider, Avdeling for grafikk,
Kunsthøgskolen i Bergen

16.08-08.09
Ingejerd Beate Murstam, Kari Steihaug, Mona Strand

13.09-06.10
ArtSwap

18.10-10.11
Ståle Sørensen

15.11-17.11
Re:actor
Gisle Frøysland, Anders Gogstad, John Hegre,
Peter Pajchel

22.11-15.12
Elisabeth Skomdal, Randi Liliequist,
Nina Thormodsæther Haugen

2001

Wed, 03 Aug 2011 11:53:17 +0200

09.03-01.04
Et annet sted
TEMP

20.04-13.05
Harald Tørresen, Elen Solberg, Morten Hansen

25.05-17.06
Tina Jonsbu, Tine Aamodt, Helene Kortner,
Madeleine Park

23.06-08.07
Noe uvirkelig
Eksamensarbeider, Avdeling for fotografi,
Kunsthøgskolen i Bergen

12.07-19.08
Ateliéene i C.Sundtsgt. 55
Presentasjon av kunstnere fra verkstedkollektivet

31.08-23.09
Shape and volume
Reinhard Haverkamp

31.08-23.09
Morten Brakestad, Elisabeth Jarstø

05.10-28.10
Digital files
Vibeke Riisberg

05.10-28.10
Etter isen kommer suppa
Astrid Schiøth

16.11-09.12
Senere ble alt annerledes
Ingeborg Stana

16.11-09.12
Cross my heart
E.G.Crichton

2000

Wed, 03 Aug 2011 11:46:38 +0200

02.02-28.02
Find
Finsk produktdesign

10.03-30.04
Salong
Viel Bjekeset Andersen, Hilde Andorsen, Andrew Barton,
Cecilia Heisser, N 55, Erik Snedsbøl, Robert Sot,
Erling Eide Thorsrud, Aeneas Wilder

20.05-18.06
God Smak - Vår Belöning
Peter Johansson

20.05-18.06
Brandbuilding
Ole Martin Lund Bø

24.06-09.07
Virus
Eksamensarbeider, Avdeling for fotografi,
Kunsthøgskolen i Bergen

11.08-03.09
Klonat Hem
Ilon Huss Walin

08.09-01.10
Site Not Specific
Aralawa og Gins, Olafur Gislason, Lars Paalgard,
Elin Wikström, Turi Uldal

14.10-14.11
Apecosmonautene Insideout
Samarbeid med Rhizome og BergArt

10.11-03.12
Fokus på kunstnerisk utsmykning
Hilde Skjeggestad, Turid Uldal, Reinhard Haverkamp,
Eva Britt Rasmussen, Pål Vigeland

1999

Wed, 03 Aug 2011 11:45:38 +0200

22.01-07.02
Hjå farmor
Geir Egil Bergjord

12.02-07.03
Øyvind Suul

08.04-02.05
STUNT
Laila Kongevold/Pavel Büchler
Per Gunnar Tverrbakk/Erik Worsøe Eriksen
Gisle Frøysland/Jørn Bakke
Mikkel McAlinden/Una Line Hunderi

20.05-20.06
Festspillutstilling/Monolit
Mats Theselius

27.08-19.09
Camilla Søyland

01.10-24.10
Katrin Schmidbauer

29.10-28.11
Ann Tove Engenes, Una Line Hunderi, Laurie Grundt, Rannveig Holm

03.12-19.12
Eline McGeorge, Beathe C. Rønning, Elisabeth Gilje

1998

Wed, 03 Aug 2011 11:44:04 +0200

30.01-22.02
Bjørn Frode Larsson

27.02-22.03
Pipaluk Lake, Mari Arvidsson

03.04-03.05
Samir M´kadmir

19.05-19.07
Festspillutstilling
Talleiv Taro Manum

01.08-15.08
C4
Avgangsutstilling seksjon for fotografi
ved Kunsthøgskolen i Bergen

21.08-27.09
Arena
Anders Edström, Reinhard Haverkamp,
Chrystel Moreau, Martin Schräder

02.10-25.10
Partytime
Inge Pedersen

30.10-22.11
Fast Forward
Kunsthåndverskstudenter fra
Kunsthøgskolen i Bergen,
Konstfackskolan i Stockholm,
Kunsthåndærkerskolen i Kolding

27.11-20.12
Gränssnitt
Thomas Nordström

1997

Wed, 03 Aug 2011 11:42:59 +0200

17.01-09.02
Temporær installasjon
André Marandon

14.02-09.03
Tomasz Vetulani

14.03-13.04
Anne Bårdsgård, Merete Christensen

18.04-11.05
Trudi Jaeger

20.05-15.07
Festspillutstilling
Gro Jessen

22.08-14.09
Kristin Aarnes, Eva Grøttum

19.09-12.10
Børre Sæthre

17.10-09.11
Judy Fox

14.11-07.12
Linda Jansson Lothe

12.12-11.01
Heather Joy Riggs, Eileen Mawson

1996

Wed, 03 Aug 2011 11:40:43 +0200

13.01-04.02
Peder Rasmusen

10.02-03.03
Miles McAlinden

09.03-31.03
Mehrzad Mafi

13.04-05.05
Olav Herman Hansen

11.05-16.06
Festspillutstilling
Hilmar Fredriksen

19.06-04.08
Frisbee
Akademistudenter fra Bergen, Trondheim, Oslo

23.08-15.09
Ulla Maija Vikman

21.09-13.10
Henny Lie

19.10-03.11
Julie Tangvik, Elisa Helland-Hansen, Gunnar Thorsen,
Gunnilla Åkesson, Erik Lytskjold, Irene Nordli, Geir Tokle

09.11-01.12
Janet Ledsham, Susannah Hope, Anne Morell

07.12-05.01
Turie Lampila

1995

Wed, 03 Aug 2011 11:08:36 +0200

14.01-05.02
Unge svenske glasskunstnere presenterer seg
Annika Jarring, Katarina Andersson, Cecilia Bjelke,
Maro Papadopolous, Mona Lisa Eriksson,
Morten Medbo, Carina Seth Andersson, Åsa Månsson,
Karin Karlsson,Margot Lindberg, Caroline Sødergren

11.02-05.03
Bilder med motiv
Eli Hovdenak

11.03-06.04
Rita Tulonen, Agneta Hobin

22.04-14.05
Imens
Kjetil Berge, Gordon Hon, Simon Wells

20.05-18.06
Festspillutstilling
Sigurd Bronger, Toril Bjorg, Liv Blåvarp,
Konrad Mehus, Elsie Ann Hochlin

24.06-06.08
Sommerutstilling
Robert Meyer

21.08-27.08
Workshop
Anine Fjeldså

28.08-03.09
Workshop
Anne Simon

09.09-01.10
Ragna St. Ingadottir

07.10-29.10
Bente Knudsen Sanden

04.11-26.11
Gunnhild Lien, Allan Christensen

02.12-07.01
New York, New York; Clay
Sana Musama, Melissa Stern,
Toby Bounagurio, Shida Kuo, Marec Cecula,
Raymon Elozua, Lee Stoliar, Kathy Butterly,
James Makins, Maryl Dintenfass,
Patricia Lay, Matt Nolen, Arnold Zimmermann,
Carole Aoki

1994

Wed, 03 Aug 2011 10:50:10 +0200

15.01-06.02
Utsmykkingsprosjektene på Lillehammer

12.02-06.03
Anne Brit Soma Reienes

12.03-10.04
Kalle Grude

16.04-14.05
Paula Barton

24.05-26.06
Festspilluttilling
Suvi Nieminen

20.08-11.09
Gunilla Kihlgren

17.09.16.10
Kiel/Bergen
Utvekslingsprosjekt

22.10-13.11
Åse Gulbrandsen

19.11-18.12
Engelsk glass i Norge

1993

Wed, 03 Aug 2011 10:47:39 +0200

16.01-07.02
Lars Sture

13.02-07.03
Johannes Michler

13.03-04.04
Kommunikasjon i leire
Torbjørn Kvasbø

13.03-04.04
Michael Flynn

17.04-09.05
Sonja Landberg

11.05-23.05
EN dag i mai
13 kunstnere

01.06-20.06
Festspillutstilling
Hanne Heuch

26.06-08.08
Peter Voulkos

18.08-12.09
Gruppe Obst

18.09-17.10
Elisabeth Engen

23.10-21.11
Eun Num Ro

27.11-19.12
Sitt
Kristine Kaspersen, Tina Falch

1992

Wed, 03 Aug 2011 10:46:23 +0200

18.01-16.02
Ståle Blæsterdalen

22.02-22.03
Bjørg Nedrebæ

28.03-10.05
Morten Steen Kaels, Odrun Molnar-Chiodera

21.05-21.06
Festspillutstilling
Jan Groth

27.06-09.08
Sommerutstilling
Studenter VKA

15.08-13.09
Svein Ove Kirkhorn

19.09-18.10
Mette Stausland, Maurice Ducret

22.10-22.11
Else Marie Jacobsen, Saimi Kling

28.11-10.01
Cecilie Dahl

1991

Wed, 03 Aug 2011 10:45:09 +0200

19.01-24.02
Bjørn Finne

02.03-07.04
Ida Helland Hansen, Åse Ljones

13.04-12.05
Charlotte Fugelli

25.05-11.08
Festspillutstilling
Beret Aksnes

25.05-11.08
Odd Moe

24.08-22.09
Richard Launder

24.08-22.09
Atle Kaarstad

28.09-27.10
Solfrid Mortensen

02.11-24.11
Eirik Gjedrem, Ann Beate Tempelhaug

02.11-24.11
Gordon Craig

30.11-19.12
Gerd Tinglum

1990

Wed, 03 Aug 2011 10:43:27 +0200

13.01-11.02
Raymond Slåttli

17.02-25.03
Frans Jacobi

31.03-06.05
Lisbeth Dæhlin, Beth Wyller, Nina Malterud

31.03-06.05
Charlotte Block Hellum, Loise Meidell Barth

19.05-01.07
Festspillutstilling
John Petter Havnerås

05.07-20.08
VKA studentutstilling

25.08-02.09
Jens Hauge, Herman Starheimsæter

08.09-14.10
Transmission Gallery

20.10-18.11
British Ceramics in Norway

24.11-20.12
Introduksjon
Nye medlemmer i NK

1989

Wed, 03 Aug 2011 10:42:21 +0200

01.02-12.03
Bjørn Kolbjørnsen

18.03-16.04
Lois Walpole

18.03-16.04
Markku Kosonen

22.04-04.05
Nicola Von Skepsgardh

25.05-08.06
Horror Vacui
Inger Johanne Rasmussen

20.05-25.07
Liv Mildrid Gjernes

05.08-13.08
A summer´s work
Robert Erickson

05.08-13.08
Malin Barth

26.08-24.09
Plissé
Anne Kvam

26.08-24.09
Marianne Berg, Kjell Johannessen

30.09-29.10
Sigrid Szetu

30.09-29.10
Danuta Maczak

04.11-03.12
Lillian Dahle

04.11-03.12
Erick Stanley Hanson

09.12-22.12
Juleutstilling

1988

Wed, 03 Aug 2011 10:40:46 +0200

06.02-28.02
Malte tekstilflater
Tone Saastad

06.02-28.02
Keramiske mugger og kopper
Audhild J. Rypdal

05.03-27.03
Maleri
Gunnhild Bakke

05.03-27.03
Installasjon
Arne Isaksen

01.03-31.01
Relieff
Torill Bleiklie

09.04-08.05
Communicare
Kari Hauge

01.05-31.05
Foto
Eli Minck

21.05-19.06
Festspillutstilling
Camilla Wærenskjold

15.06-03.07
Installasjon
Nils Olav Bøe

01.07-31.08
Landsdelsutstillingen
Norske Kunsthåndverkere

03.09-25.09
Biletframsyning
Kurt Johannessen

01.10-30.10
Tekstil/Tegning
Unn Sønju, Liisa F. de Corral

12.11-27.11
Tekstil
Ellen Svendsen, Lise Simonnæs

12.11-27.11
Metallinstallasjon
Pål Vigeland

03.12-11.12
Juleutstilling/Medlemsutstilling
NKHSF, BKFH

1987

Wed, 03 Aug 2011 10:39:45 +0200

10.01-25.01
Brian Catling

29.01-15.02
"Nybrott"
Pontus Kjerrmann

21.02-15.03
Åse Eriksen

21.03-12.04
Anne Sherburne

25.04-10.05
Anne Sophie Blytt

20.05-14.06
Festspillutstilling
Rigmor Hovland

18.06-28.06
Sommerutstilling
Lucy Le Feure

01.08-16.08
Sommerutstilling
Milli Mority

05.09-27.09
Eva Kun

10.10-01.11
Richard Slee

10.10-01.11
Tobjørn Kvasbø, Anne Beate Tempelhaug

08.11-15.11
"Frå søndag til søndag"

21.11-13.12
Annette Koefoed

1986

Wed, 03 Aug 2011 10:37:37 +0200

1985

Wed, 03 Aug 2011 10:31:04 +0200

On space and spatiality - Maija Rudovska

Fri, 24 Jun 2011 13:12:24 +0200

LINK TIL TEKSTEN PÅ ENGELSK

Artist talk: Omer Fast

Mon, 20 Jun 2011 14:18:46 +0200

Ved å bruke øyenvitnet som kilde bygger Omer Fast opp sine omhyggelige videonarrativ om livet, slik det oppleves av noen. Hans arbeid balanserer mellom det sannsynlige og fiktive,og ved å unngå det strengt dokumentariske, det strengt narrative, det strengt fiktive, det strenge ett-eller-annet helt enkelt, skaper han nyanser som så lett forsvinner i mainstreamen og dermed intensiveres enkelte sider ved aktuelle debatter.

--------

Omer Fast (1972, Jerusalem), bor og jobber i Berlin. Hans seneste separatutstillinger har blant annet vært ved Whitney Museum of American Art, New York og South London Gallery, England (begge 2009) og Kölnischer Kunstverein, Köln; La Caixa Forum, Barcelona og Netherlands Media Arts Institute, Amsterdam (alle tre i 2011). Hans arbeid har blitt vist i mange gruppeutstillinger, slik som Illuminations, den 54. Veneziabiennalen og Speaking Memory, Stroom, Den Haag (2011), og Talking Heads, The Irish Museum of Contemporary Art (IMOCA), Dublin (2010), i tillegg til i Manifesta 7, Trento og Whitneybiennalen, New York i 2008. Han laget bestillingsverket Talk Show for Performa 09, New York (2009) og holder for tiden på med sin første spillefilm.

--------

Denne presentasjoner er gjort mulig med støtte fra Bergen kommune.

Shot Through

Thu, 26 May 2011 10:30:14 +0200

Allikevel er begge kunstformers historie mer sammenvevd enn man skulle tro. Til tider synes streber de etter hverandres tilstander. Siden det nittende århundre har tekstilkunstnere søkt å gjenopplive sitt medium ved å etterligne nøyaktigheten og finkornetheten i den fotografiske kopien. Fotografer har på sin side noen ganger hungret etter den iboende abstraksjonen og prosessorienterte logikken som tilhører vevstolen. Og det finnes flere bindeledd: opprinnelsen til digital databehandling (nå den teknologien fotografiet oftest benytter seg av) man kan se i Jacquardveven, bruken av fotografi som utgangspunkt for veverens trykkplater, og det moderne livs viktigste bildetype; motebildet.

Denne utstillingen ønsker å spore utvekslingen mellom disse to mediene i miniatyr. Den fører fire ulike samtidsverk som skaper fotografiske verk med vev som balanserer et sted mellom vevstol og kamera.

Utstillingen viser verk av Chuck Close, Lia Cook, Kari Dyrdal, Johanna Friedman, Sabrina Gschwandtner, Kate Nartker og Karina Presttun.

Utstillingen er kuratert av kunsthistorikeren Glenn Adamson som er leder av forskningsavdelingen og av masterstudiet ved Victoria & Albert Museum, London.

Utstillingen er støttet av Norske Kunsthåndverkere.

--------

OMVISNINGER

søndag 13. november kl. 14:00
onsdag 30. november kl. 17:00
fredag 16. desember kl 12:00

----------

OM 35-ÅRSMARKERINGEN PÅ HORDALAND KUNSTSENTER

I 2011 kan vi markere at Hordaland kunstsenter er 35 år, og vi skaper et program som utforsker historie(r) og framtid(er) med utgangspunkt i ulike temaer og institusjonelle rammeverk.

Trenger vi å se nærmere på fortiden? Hvordan forbereder vi oss på framtiden? Dette er to spørsmål som er passende å stille i samtiden. Er det mulig å agere som om samtiden er uavhengig av både historien og framtiden? Eller ligger historien og framtiden på lur? Kanskje er samtiden holdt fast av historien, samtidig som den jager mot framtiden? Disse og andre spørsmål skal vi stille i årets program som består av fire utstillinger, forelesninger og seminar, i tillegg til nyproduserte tekster og publikasjoner.

Dette jubileumsprogrammet unngår med vilje den selvmytologiserende innfallsvinkelen, men fokuserer heller på ideen om historie(r) og framtid(er) som samtidens rammeverk. Nostalgi og håp er to av bestanddelene av hva det vil si å lengte etter det som har vært og det som kommer, og kan fungere som poetiske forestillinger for å forstå samtiden.

Omer Fast - Nostalgia

Tue, 24 May 2011 10:55:01 +0200

OMVISNING I UTSTILLINGEN

Søndag 10. juli kl 14:00 (engelsk)
Onsdag 20. juli kl 17:00 (engelsk)
Fredag 5. august kl 17:00 (norsk)
Onsdag 10. august kl 17:00 (norsk)

Ved å bruke øyenvitnet som kilde bygger Omer Fast opp sine omhyggelige filmnarrativ om livet, slik det oppleves av noen. Hans arbeid balanserer mellom det sannsynlige og fiktive, og nerven gjennom loopene, skjermene og projeksjonene er sympatisk, muligens til og med empatisk. Nostalgia (2009) er en tredelt videoloop som springer ut av intervjuer med immigranter i Storbritannia. Immigrantene blir fortellere, og gjennom det som i europeiske øyne ser ut til å være et postapokalyptisk samfunn blir vi gjennom et filmatisk rollebytte selv gjort til øyenvitner av immigrantens hindre og vanskeligheter i det ”vi” prøver å søke tilflukt i det lokkende fredelige og velstående Afrika.

Påstanden i verket er enkel nok i dét det setter en virkelig situasjon for mange på hodet, dermed benytter Fast et gammelt fortellertriks for å la ”sannheten” skinne gjennom. Men denne påstanden vever også et sammensatt nett av spørsmål som er viktige å stille i den nordeuropeiske sammenhengen. Det er naivt å tro at alle ville, hadde de hatt sjansen, bryte opp og migrere. Samtidig er det naivt å tro at all migrasjon er frivillig. I spenningen mellom disse to påstandene er et vidstrakt felt fylt av begrunnelser, forpliktelser, håp, drømmer og krefter. Dessverre forsvinner dette feltet i mediebildene og debattene, noe som gjør at akkurat dette verket er viktig å se, diskutere og oppleve.

Ved å utnytte de iboende fordelene ved videokunsten, som å kunne unngå det strengt dokumentariske, det strengt narrative, det strengt fiktive, det strenge ett-eller-annet helt enkelt, har Fast muligheten til å skape nyanser som så lett forsvinner i mainstreamen og dermed intensiveres enkelte sider ved aktuelle debatter. Dette kan i og for seg sies om mye kunst og mang en kunstner, men det er verdt å repetere for å minne oss selv på at livet virkelig er sammensatt.

--------

Denne utstillingen er produsert av Hordaland kunstsenter, med støtte fra Bergen kommune.
Nostalgia ble bestilt av South London Gallery, Berkeley Art Museum og Venneforeningen til Nationalgalerie i Berlin.

--------

OM 35-ÅRSMARKERINGEN PÅ HORDALAND KUNSTSENTER

I 2011 kan vi markere at Hordaland kunstsenter er 35 år, og vi skaper et program som utforsker historie(r) og framtid(er) med utgangspunkt i ulike temaer og institusjonelle rammeverk.

Elsebeth Jørgensen - Ways of Losing Oneself in an Image

Mon, 23 May 2011 15:34:16 +0200

Resultatet av denne invitasjonen blir mangefasettert, og vil bestå av en todelt separatutstilling som finner sted på Hordaland kunstsenter og i vindusrommene til Billedsamlingen på gateplan i Nygårdsgaten, en rekke forelesninger, et seminar på Universitetet i Bergen og flere byvandringer i løpet av utstillingen.

Jørgensens arbeider har i flere år sirklet ulike ideer om stedsdokumentasjon, historisitet og montagefortelling, og hvordan arkivariske prosesser og konstruksjonen av kollektiv hukommelse impliserer både ambivalens og dilemmaer i forhold til ideer om bevaring, utvelging, systematisering og betydningen av det subjektive blikket.

I ett år har hun iakttatt dette arkivet som helhet, og i Ways of Losing Oneself in an Image sammenstilles de historiske dokumentene med hennes egne kunstneriske registreringer. Prosjektet springer ut av en interesse for bildearkivets poetiske narrative potensial og den utilgjengelige delen av samlingen: det enda ikke registrerte materialet, i tillegg til stedets eget meta-arkivmateriale. I Elsebeth Jørgensens bearbeiding av dette materialet blandes fakta med fiksjon, og hun reflekterer over hvordan historisk informasjon like gjerne er en hypotetisk fundering over vår forestilling om framtiden.

Det vil produseres en bok over prosjektet i etterkant av utstillingen med tekstbidrag fra Solveig Greve (førstebibliotekar ved Billedsamlingen, Bergen Universitetsbibliotek), Anne Szefer Karlsen (kurator og leder av Hordaland kunstsenter), Michnea Mircan (kurator og leder av Extra City, Antwerpen), Sanne Kofod Olsen (kunsthistoriker og leder på Museet for Samtidskunst i Roskilde) og Joacim Sprung (PhD kandidat ved Institut for Kunst- og Kulturvidenskab, Københavns Universitet).

--------

Elsebeth Jørgensen (1970, DK) arbeider konseptuelt og stedsrelatert med fotografi, video, lyd og romlige montasjer som springer ut av langvarige researchforløp, ofte i historiske arkiv. Etter sin utdannelse ved Det Kgl. Danske Kunstakademi i København (1995-2002) har hun vist sine verk i utallige gruppeutstillinger. Hun har blant annet hatt separatutstillingene Cinemagic Tour på Overgaden, Institut for Samtidskunst i København (2005), den tredelte utstillingen Cinemagic Tour: Scenes from an Imaginary Place, Deveron Arts, Huntly, Aberdeenshire (2005-06) og Arkivet: Cinemagic Tour & Crystal Palace på Museet for Samtidskunst i Roskilde (2010). De siste ti årene har hun laget flere utstillinger og publikasjoner i samarbeidsprosjekt med andre kunstnere og forfattere. Elsebeth Jørgensen etablerte og drev APPENDIKS i København – et prosjektrom for samtidskunst, visuell kultur, teori og publikasjoner, sammen med Pia Rönicke, Jacob Fabricius og Lotte Boesen (2003-2004). En del av hennes verk utvikles for det utvidede kunstrom, slik som i Unofficial Deposited Records i samarbeid med Pia Rönicke, Tate Modern, London (2005-2010).

---------

Utstillingen og boken produseres av Hordaland kunstsenter, støttet av Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen – Avdeling for spesialsamlinger, BKH-prosjektstøtte fra Hordaland kunstsenter, Kulturkontakt Nord og Statens Kunstråd.
Ways of Losing oneself in an image – Elsebeth Jørgensen er kuratert av Anne Szefer Karlsen.

--------

OM 35-ÅRSMARKERINGEN PÅ HORDALAND KUNSTSENTER

I 2011 kan vi markere at Hordaland kunstsenter er 35 år, og vi skaper et program som utforsker historie(r) og framtid(er) med utgangspunkt i ulike temaer og institusjonelle rammeverk.

Masterkveld: Espen Johansen - The art of Terence Koh: "artist's artist or the most popular artist?"

Mon, 23 May 2011 13:31:36 +0200

Til tross for at Kohs verker har blitt vist på store museer og kunsthaller over hele verden de siste årene, finnes det kun et fåtall publikasjoner som tar for seg Kohs kunstnerskap. Til gjengjeld finnes det uttallige artikler om kjendisen Koh; i moteblader, internettaviser og hippe kunstblogger. Her blir Koh ofte framstilt som en eksentrisk kunstner som lever en jet set tilværelse blant sosieteten, og Johansen mener at tekstene ikke gir verkene den oppmerksomheten de fortjener.

Forundret over at ikke mer er skrevet om Kohs verker, har Johansen viet sin masteroppgave til deler av hans kunstnerskap. På bakgrunn av sine lesninger plasserer han Koh i en kunsthistorisk kontekst, og undersøker hvordan kunstteoretiske perspektiver kan lede til en alternativ forståelse av verkene. For eksempel forener romantikkbegrepet flere sentrale aspekter ved hans kunstnerskap, som aksentueringen av kunstner-subjektet, og Nicolas Bourriauds semionaut-begrep kan belyse Kohs gjentatte bruk av religiøse symboler og (kunst-) historiske referanser.

Espen Johansen leverte sin masteroppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen tidligere denne måneden. Ved siden av studiene har Johansen ledet fagutvalget i kunsthistorie det siste året, og jobber som gallerivakt og kaféarbeider på Hordaland kunstsenter og som formidler på Bergen Kunstmuseum. Han har også hatt en rekke korte og frivillige oppdrag, blant annet for Festspillene i Bergen, B-open, Borealis.

---------

Eva Rem Hansen er programansvarlig og Masterkveld er blitt til med god hjelp fra fagutvalget i kunsthistorie ved UiB.