Hordaland Kunstsenter

De tar som sitt utgangpunkt to motstående politiske kategorier: klasse og nasjon. Disse konseptene, som ofte brukers for å artikulere uforsonlige politiske doktriner (det politiske venstre og høyre), ser i dag ut til å ha gjenerobret sin viktighet som kritisk verktøy i de postsosialistiske landene. Sosialisme og nasjonalisme er igjen blitt absorbert i østeuropeiske intellektuelle og kunstneriske miljø og blir brukt for å uttrykke politisk misnøye. Mens noen har slått seg sammen med klassekampen på venstresiden har andre søkt å gjenopplive den nasjonale sjelen på høyresiden, mans en tredje gruppe har forsøkt å blande de to innfallsvinklene og som en middelalders alkymist blandet ild med vann (for eksempel Nasjonalbolsjevisme i Russland).

Forskergruppen har foreslått å undersøke nærmere både den sosiale og nasjonale vendingen, ved å se nøye på registeret av kunstneriske strategier på den radikale venstre- og høyresiden, som har bredt om seg de siste tiårene. De vil spesielt se på disse vendingenes uttrykk gjennom geografi. Ved denne nærstudien vil man for eksempel kanskje se at den radikale kunsten inspirert av venstrepolitikk ikke er proporsjonalt distribuert på det postsosialistiske kartet. Man vil også kunne finne at mange kunstnergrupper og individuelle kunstnere som identifiserer seg med venstrefløyens kunst og som er mest fremtredende på den internasjonale kunstscenen kommer fra land som Russland, et land som har en lang tradisjon for sosialistisk politisk tenkning og aksjon. Mens det i mindre land, spesielt de små nabolandene vest for Russland, slik som de Baltiske statene eller Moldova, virker som kunstnere og kuratorer er mer opptatt av problemstillinger knyttet til det som tradisjonelt har rørt seg på den politiske høyresiden. I disse landene ser der ut som kunstnerne er opptatt av nasjonal identitet og kultur. Det er denne forskergruppens hypotese at kunstnere i mindre land, slik som Estland, Litauen og Moldova, er med oppmerksomme på sin nasjonale identitet på grunna av sin nylige gjenvunnet uavhengighet. Dette samarbeidet vil resultere i et konkret resultat: en publikasjon, en utstilling, en webside.

---------

Rael Artel (1980) er uavhengig kurator med base i de dype estiske skoger. Hun er utdannet kunsthistoriker ved det estiske kunstakademiet i Tallin i 2003, og deltok i 2004-05 på Curatorial Training Programme på deAppel i Amsterdam. Siden 2000 har hun bidratt til flere tidsskrifter i Etland og andre steder, og kuratert utstillinger i Estland, så vel som i Lisboa, New York, Amsterdam og Warsawa. I 2004-2008 drev hun det eksperimentelle prosjektrommet Rael Artel Gallery: Non-Profit Project Space. I 2007 initierte hun Public Preparation, en plattfrom for kunnskapsproduksjon og nettverksbasert kommunikasjon, som siden 2008 gjennom internasjonale møter har fokusert på temaet nasjonalisme og samtidskunst i Europa. Hun er kunstnerisk leder av samtidskunstfestivalen ART IST KUKU NU UT i Tartu, Estland.

Octavian Esanu (1966) var den grunnleggende direktøren av Soros Center for Contemporary Art Chisinau, Moldova (nå KSA:K Chisinau). Her kuraterte, publiserte og initierte han de tidligste samtidskunsthendelsene i sitt hjemland. Senere deltok han ved teoriavdelingen vend Jan van Eyck Academie i Maastricht, der han researchet og produserte en storskala utstilling og en tobinds publikasjon. Han har også samarbeidet med Gesellschaft für Aktuelle Kunst i Bremen om en utstillingskonsert og var gjestekunstner ved Akademie Schloss Solitude i Stuttgart. I 2009 forsvarte han sin doktorgrad ved Duke University i USA, der han forsket på og skrev om hvordan de sosioøkonomiske overgangene i postsosialistiske land påvirket samtidskunsten. Han har fortsatt med sin forskning og skribentvirksomhet, og samtidig blitt deltager av et nytt kunstinitiativ i New York City og samarbeidet med institusjoner i Europa og USA.

Indre Klimaite (1979) er fra Litauen, men bor og arbeider i Den Haag, Nederland. Etter studier ved kunstakademiet i Vilnius, som hun avsluttet i 2001. Flyttet hun til Nederland for å ta en Master i Typografi og media ved Royal Academy of Art, Den Haag. Hun har siden 2004 eid og drevet grafisk design-firmaet ILEGAL. I 2006 ble hun invitert til å inngå i kunst i offentlig rom-initiativet Cascoland i Amsterdam.  Cascoland jobber med å transfomere, aktivere offetnlige rom, blande ulike grupper innbyggere, endre oppfatninger og skape stedsspesifikke verk. Disse erfaringene har inspirert henne til å jobbe med sosialt og politisk bevisst gjennom å bruke visuelle løsninger. For tiden arbeider hun med et selvinitiert prosjekt om det å døende og  neglisjerte Sovietiske kantiner i Litaun. Kantinene er her brukt som et symbol på et gammelt politisk system i et land med pågående politisk transformasjon, og prosjektet analyserer hvordan verdi, minner, vaner og tradisjoner forandres når de møter andre dominerende systemer.